
Hei!

Det er noe utrolig fredfullt og vakkert med den lesende. Se, der sitter hun. Ubevisst, hvilende i seg selv. Hun ser ikke at jeg ser på henne. Øynene er konsentrerte, kroppen nesten urørlig. Hun befinner seg i enden av sofaen, i stuen, i leiligheten hvor hun bor, men også i en annen verden. I språkets verden. Er livet så uutholdelig, at vi må dikte opp historier på papir for å overkomme det? Eller er det motsatt: er livet så vakkert at vi ikke har annet valg enn å gjengi det i litteraturen? Med bøyde knær og ryggen inntil veggen sitter jeg i sofaen. Jeg flykter, forlater, forsvinner. Det er lørdag, jeg ser ut vinduet mitt, og der, mellom vinduskrossen, er livet. Livet som venter, høsten som venter, venner som venter, men jeg vender i stedet innover.
«(…..) mine største opplevelser fantes der ingenting skjedde»… En av setningene fra Biografi (glemsel) av Tomas Espedal.
Har funnet ut at det idéelle lesestedet finnes flere steder. Sittende i sengen, liggende i sengen, nedsunket i en dyp stol. En god stol er ofte det beste lesestedet. Jeg har også gjort meg opp en erfaring av at de dype lenestolene på Eldorado Bokhandel i Torggata er ypperlige, ikke bare fordi du synker perfekt ned i putestoffet, men fordi de liksom ligger gjemt bort bak reolene, mellom tunge vegger, man kan altså befinne seg i en stor bokhandel, i en stor handlegate, i en nokså stor by, og likevel ha følelsen av at du gjemmer deg. Eldorado Bokhandel er et skjulested og et perfekt lesested. Lesesalen på Nasjonalbiblioteket? Rakrygget sittende ved skrivebordet, med føttene brettet inn slik at rumpa hviler på anklene. Noen ville sagt kaféer; for meg et det et håpløst lesested, jeg klarer aldri å lese på kaféer.
Tips til dere som bor i eller skal besøke Oslo: Bislet Bok i Thereses gate på Bislet. En smal, nisjete bokhandel på knappe 20 kvadratmeter som har utnyttet sin smale plass med å fylle butikken med litteratur fra gulv til tak. Du kan oppholde deg i butikken lenge uten å kjøpe noe, og de ansatte er hjelpsomme dersom du ønsker det. Jeg passerer ofte bokhandelen på vei til matvarebutikken, og det ligger alltid så bra titler på utebordet at det krever en sterk anstrengelse av meg hver gang for å ikke stoppe opp. Det vil si: en anstrengelse jeg ikke har. De har ikke bare ferskvare-litteratur, men også eldre, spennende bøker og det liker jeg skikkelig godt. Det ble jo skrevet så mye bra mens jeg enda var et spedbarn, lol! Jeg har med andre ord mye å ta igjen i dette livet som 97-kid.
Det første sikre tegnet på at høsten er her er når jeg går forbi skolegården sent i august og hører skoleklokkene, ropene og latteren. Sommeren var lang. Nå ligger eplene på bakken, endelig.
Så koselig at du er tilbake på bloggen! Har savnet deg! Alltid gøy å når du skriver om bøkene du leser, da blir jeg giret på å lese jeg også. Håper du har hatt en fin sommer :)
Veldig hyggelig å være tilbake her. :) Sommeren min var fin. Hvert år blir jeg så utrolig sørgmodig når er over men i år kjenner jeg meg glad for at høsten er her. Håper sommeren din var deilig
<3
skulle ønske jeg hadde ei venninne som deg
<3
:)
Ta en titt innom Sagene bokhandel og Per Magnussen bokhandel! Og selvfølgelig Tronsmo hvis du ikke har vært der. De er uavhengige som Bislet bok og fortjener både skryt og støtte for å holde ut i en bransje preget av de store kjedene. De ansatte i disse butikkene er også voldsomt dyktige og tilbyr mer enn gjerne råd og anbefalinger.
Ha en fin dag og en god høst!
Per Magnussen bokhandel er 10/10. Elsker å henge der, og får bestandig god service av de ansatte.
Jeg har ikke vært hos Tronsmo og bokhandelen på Sagene enda, supert med tips!
Ønsker deg en fin dag :) X
Hi Kris !
Love your blogg, just a question Why are you not on Instagram?
I know is not the subject of your post but I asking myself, But it’s cool, just stay like you are !
Have good day :)
Hi Audrey! Thank you for your kind words. I’m on Instagram! My name is @ kris.bo
:-*
Har savnet deg her! Du skriver så godt. Håper du nyter høsten <3
Takk, J! <3
Hei! Var innom her for et par dager siden for første gang på en lang stund, jeg leste meg bakover til juni, mai, april, og vil bare takke deg i dag for at du vekket leselysten i meg igjen (kjøpte tre bøker i går, verdens beste følelse å gå ut av en bokhandel med tungt handlenett). Du vekket også skrivelysten – eller kanskje heller savnet etter skrivelysten – da jeg leste innlegget der du spiste middag med Sophie en dag i juni, og jeg fikk tårer i øynene fordi det å skrive er så uendelig viktig for meg; Å skrive og utgi en roman er den eneste drømmen jeg noen gang har hatt og holdt på siden jeg lærte å skrive på barneskolen, men jeg får det ikke til fordi hvert ord, hver tanke, hver idé har blitt tenkt, sagt og skrevet før, ingenting er originalt, og hver setning blir overflødig, og jeg kommer meg ikke ut av det tankemønsteret – selv om dette nødvendigvis også må gjelde for alle andre som får utgitt bøker daglig her i verden, og folk får terningkast fem og seks for ting som allerede har blitt skrevet om minst 900 ganger før. Åh. Uansett fikk i alle fall lysten litt drivstoff igjen, og jeg håper at den sammen motivasjonen og inspirasjonen kan være sterkere enn eget hode ganske snart.
Fortsett å skrive og fortsett å lese, vær så snill.
(Til slutt, helt utenom tema: Hva driver du egentlig med for tiden? Hva jobber du med? Og hvordan går det?)