Olala. Nok en helg forbi, jeg skulle ønske den varte lenger. Jeg har blant annet vært i Operaen, laget scones, blitt helt idiotisk glad i scones, vasket alle vinduer i leiligheten, sett live-podkast på Nieu scene, solt meg i parken.
Og jeg leser en sjukt bra bok som fargelegger dagene mine i stor grad om dagen. Boktips kommer, må bare lese ferdig.
Jeg har også lurt på om jeg kunne forelsket meg i jenter noen gang, for det føles absolutt ikke sånn, jeg klarer ikke å forestille meg hvem jeg skulle vært i forholdet; hun som ligger i armkroken eller hun som er armkroken selv, men jeg ser så hinsides mange pene ansikter og kropper på gata, og disse ansiktene og kroppene tilhører alle kvinner.
I dag fant jeg forresten ut av veien til Grünerløkka, mitt tidligere univers, er forferdelig mye kortere enn hva jeg hele tiden har sett for meg, jeg oppdaget nemlig den veldig enkle snarveien som begynner ved Vår Frelsers Gravlund, fortsetter nedover Telthusbakken langs de fargerike miniatyr-husene, videre gjennom Kuba-parken, over Akerselva, Løkka. 13 minutter fra ende til annen, maks. Jeg går jo veien langs gravlunden på St. Hanshaugen hver eneste dag, enten jeg skal på VG, på butikken, til sentrum, rekke flytoget, det går sjelden en dag uten at jeg passerer denne engen av døde mennesker, men det slår meg aldri at jeg kan bruke grusveien som er laget til gjennom den, i stedet for å gå rundt. Hvorfor har de laget en hverdagslig passasje mellom døde mennesker? Det føles upassende å gå der i levende live, med handleposer fra butikken, Macbook i veska på vei til jobb, en vinflaske under armen på vei til middag, alt ettersom, det passer seg aldri å gå gjennom en kirkegård på en hverdagslig måte. Noen ganger har jeg på meg høye hæler og det føles i hvert fall galt, å gå pyntet og pen mellom gravsteinene, på vei hjem fra klubben, noen ganger med høy musikk på ørene, den type musikk som absolutt ikke hører døden til, under meg er det dødsstille, bokstavelig talt, si meg, når passer det seg å bruke denne veien, sett bort ifra når man skal besøke en død en? Jeg gikk der i dag og jeg har gjort det før, men alltid litt roligere enn ellers, litt mer forsiktig ellers, som om jeg ikke har lyst å vekke de under meg, eller i det minste prøve å tilpasse meg omgivelsene og være litt mindre i live.
Har dere hørt Carry Me Away av John Mayer? Skru den på. Jeg elsker den låta, det er som å lytte til en forelskelse eller verdens beste sommerdag.
PS, det bildet i midten der gir meg så mye ro og trygghet i kroppen. Å gå oppover der, forbi det hektiske krysset, siste bakken før jeg er hjemme, åh, om du bor her jeg bor så skjønner du akkurat hva jeg mener. Håper dere har en fin søndag <3
Du er så søt og jeg blir så glad av å lese det du skriver!<3
<3 Tusen takk, Siri!
Elsker også den bakken med det bygget på venstre side med det rare spiret, bor ikke helt der men håper at jeg en gang gjør det <3
Det rare spiret! Love
Jeg også :’) Kanskje vi er naboer der en dag!
Jeg ble forelsket i en jente etter å ha levd 20 mer eller mindre heterofile år, er nå i et forhold med denne jenta og kan med hånden på hjertet si at om det er jeg eller hun som er armkroken er kanskje det jeg tenker minst på i løpet av en dag. Sånne tanker kunne jeg finne på å undre over i tidligere alder da jeg så for meg hvordan det kanskje ville vært å være sammen med en jente, og jeg så for meg hvor merkelig og komplisert det måtte bli å fordele disse rollene og hvordan jeg skulle finne plassen min. Det «passet» liksom ikke, men så tenkte jeg også at det aldri kom til å egentlig skje, hehe. Det er rart det der med følelser og seksualitet, jeg tror egentlig aldri man helt finner en fasit på det. Man møter bare på mennesker og hver relasjon med hvert menneske er jo en annen enn den andre relasjonen med det andre mennesket. Jeg møtte på et menneske som fikk følelsene mine til å danse veggimellom og relasjonen vår kunne jeg aldri forutsett, men fyfaen, det bobler og bruser i meg når jeg tenker på henne og jeg tror uavhengig av hvem du blir forelsket i er det verdt å finne ut av om de får deg til å føle fyrverkeri :^)
Love love love
<3
Hva med å dele hva du kjøper på butikken og typiske matvarer/frukt du spiser? Og kommer du til å dele hudpleierutinen din? Vakre deg <3
Jaaa! Notert, kunne tipset om plantebaserte favoritter på butikken <3
Jeg er midt i en fase hvor jeg endrer på litt i hudpleie-rutinen nå, men kommer så fort jeg lander på en rutine. Kanskje en høst-edition kan være nyttig? Mange opplever endringer i huden på denne årstiden! (I alle fall jeg???)
Jaa! Gleder meg!
Oppskrift på scones? Og kanskje tips til kjøttfri/melkefrie pålegg som er gode? Prøver å kutte ned på melk og kjøttinntaket her også😅
Love you ❤ Du er rå!💃
Hvem som er hvem i forholdet er en typisk idé jeg opplever at mange uten skeive vennepar eller egenopplevde skeive forhold har. Jeg har vært i forhold med jenter i 14 år nå, og har aldri opplevd at det har vært faste roller. Den ideen stammer nok fra heteronormativiteten, som preger hvordan vi automatisk tenker at ting skal være. Vi er bare et kjærestepar som er to av samme kjønn. Vi er to mennesker, sammen. Vi trenger ikke å fylle hver vår rolle, det viktigste et at vi sammen utgjør en fullkommen relasjon.
Ah, fint sagt! Selvsagt.
Åh, jeg elsker det krysset der. Det gir meg sånn ro, det er egentlig helt rart. Og det samme med kirkegårder, jeg kan anbefale å utforske Vår Frelsers litt, på toppen der er det helt nydelig, blant trærne. Eller helt nederst, hvor det er laget en liten allé på den siste stien ut med nyydelige gamle trær. Og, hehe, for å snakke om en annen kirkegård i området (nå høres jeg jo helt morbid ut haha) men du burde ta deg en tur til Gamle Aker kirke på minnelunden der, gå litt nedover i skråningen så er det plantet kjempefint og utsikt over byen. Og det er så fredelig og deilig. Går der ofte på tur med hunden! Selvom det også høres litt rart ut. Veldig fint å sette seg på en benk der med en bok en høstdag og bare puste litt.
Ha en deilig torsdagskveld, Kristine! <3
PS. Forøvrig helt enig med S og N over her, man er bare to mennesker sammen. Jeg forelsket meg i en jente helt plutselig i en alder av 25 år, og det er det villeste og beste som har skjedd meg.
haha, jeg elsket dette innlegget! ❤️
<3 <3