Helt siden jeg stod fremfor det grasiøse alteret i Førde Kyrkje på min egen konfirmasjonsdag for syv år siden visste jeg at denne troen ikke tilhører meg, jeg er en ydmyk ateist med all takknemlighet overfor kristendommen; jeg fikk ta del i den kristne konfirmasjonen uavhengig av hvem jeg var, hvem jeg trodde på, jeg synes det er stort av presten, å konfirmere alle disse ungdommene som kanskje ikke helt vet hva eller hvem de tror på enda, eller om de tror på noe større enn seg selv i det hele tatt.
2.1 milliarder er kristne og ofte lurer jeg på hva det er jeg ikke ser som disse menneskene ser, det er et forbausende stort tall i forhold til hvor vanskelig det er å definere historiene i bibelen, er det ikke? Det er et kritisk spørsmål fra en jente som alltid har funnet dyp sannhet i vitenskap, men som gjerne ønsker å forstå større, bredere, bedre. Alle disse tankene og spørsmålene jeg bærer på kan noen ganger føles som et opphav til et eget ønske om å tro selv. Jeg kan når som helst melde navnet mitt ut av statskirken og jeg kan helt fint bestemme meg for å aldri sette foten min innenfor dette hellige huset igjen, men så blir jeg paradoksalt nok bare mer og mer glad i denne kirken, Førde Kyrkje, presten, ordene han sier, jeg prøver å si noen av setningene hans lavt for meg selv der jeg sitter i håp om å memorere dem, så fine er de.
Vi sitter på benken tildelt vår familie, Ingeborg kommer inn i kirken med presten i spiss, hun har på seg dåpsdrakten som enda passer, det er slik symbolikken låter, å se lillesøsteren min konfirmeres er vakkert. Vi synger salmer og hører på bønnene, vi ser hver og en fra klassen bekrefte sin tro ved alteret, orgelet spiller høyt men aldri plagsomt høyt, en far og datter har et musikalsk innslag, han på piano og hun i mikrofonen, en englestemme, jeg tenker på hvor deilig det er å sitte akkurat her i dette tretti meter høye bygget, det er plass til mye i en kirke. Alle verdens følelser og alle livets faser. Kanskje det er fellesskapet og tilhørigheten jeg elsker, tradisjonen, hvor norsk jeg føler meg, hvor trygg jeg føler meg, kanskje det er alle minnene jeg har lagt igjen akkurat her som gjør det så spesielt; eller kanskje det er vissheten om at den dagen jeg bærer på en sorg større enn meg selv vet jeg så inderlig godt at det er hit jeg kommer til å dra.
Jeg har et umulig ønske om at flere søndager var som dette. For akkurat et døgn siden gikk jeg ut av kirken i Førde sammen med slekten min og jeg savner det allerede, at sola ventet på oss da vi kom ut fra seremonien men at det plutselig begynte å regne, at det ikke finnes en mer klassisk Vestlandet-klisjé enn det. Kirketunet er fint, men også veldig spesielt, det føles ikke som at man går på en plen men på et dødsrike. Noen av gravene er helt nye med fersk jord på toppen, sånt som får hjertet til å synke litt tyngre, men det er godt å se at de ligger der sammen, ved siden av hverandre, at ingen er døde alene. Det må kanskje være verdens største trøst.
Gratulerer med konfirmasjonen til Ingeborg! Og vakkert innlegg, Kristine! Du skriver så fint og reflektert, og jeg blir alltid inspirert av å lese innleggene dine. Jeg elsker hvordan du klarer å formidle skjønnheten i hverdagen og i de ulike øyeblikkene i livet (som er en utrolig fin ting – livet blir tusen ganger vakrere når er bevisst på hvor mye skjønnhet som finnes i hverdagen og i de små tingene!!). Du har virkelig en gave når det kommer til skrivingen – takk for at du bruker den på en måte som inspirerer!
Jeg syntes også det var skikkelig fint å lese hvordan du møter en annen tro med ydmykhet og nysgjerrighet. Uansett hvilken tro man har mener jeg at dette er ufattelig viktig og fint. Veldig spennende hvordan du reflekterer rundt hvor mange kristne det faktisk er i verden. Kan jeg spørre hva du tenker om at det er vanskelig å definere historiene i Bibelen?
Tusen takk for veldig, veldig fine ord, Karen!
Litt knotete akkurat den setningen, jeg vurderte å omformulere den eller fjerne den men så publiserte jeg likevel; med at det er «vanskelig å definere historiene i Bibelen» mener jeg at det er lenge siden historiene ble skrevet ned og det er vanskelig å vite hva som er sant og ikke, hvor korrekt hver og en historie er. Jeg tror på at noe av det skjedde, og en del har vi så vidt jeg vet bevis for også, men mye er nok diffust. Poenget mitt var egentlig følgende (litt enklere forklart): jeg synes det er rart at så mange mennesker tror på at Gud gikk på vann, for eksempel. Jeg synes det er utrolig fascinerende og egentlig rart at SÅ mange tror på det? (Med all respekt!) Det er bare noe jeg genuint lurer og tenker veldig mye på, fordi jeg synes naturens lover og vitenskapen er mye, mye enklere å forholde seg til fordi vi har bevis for det. Man kan ikke argumentere på at 2 + 2 = 4, men tro er individuelt og opp til hver enkelt og det er nettopp det som gjør det hele så sinnsykt interessant. Jeg merker for øvrig at jeg har fått mye mer forståelse for religion og troende enn hva 16 år gamle meg hadde, da jeg var yngre synes jeg det grenset til patetisk å tro på Gud. Nå er jeg bare veldig ærlig her, men tilgi meg, jeg var jo bare trangsynt og lite villig til å forstå :)
Grunnen til at tallet et så høyt handler mye om at de fleste, som du selv, et medlem i kirka. Så er ikke så mange egentlig! Du regnes for eksempel også som kristen da
Godt poeng og helt sant, men det er fortsatt mange kristne!
Du skriver så fint, du får meg alltid til å tenke litt. Vil gjerne ha flere innlegg om tro, tvil, meningen med livet, døden og alt annet dypt og mystisk! Du reflekterer alltid så fint, uten å utelukke noe før du har vurdert det. Det er deilig å lese <3
Du skriver fint og reflektert, og er flott at du møter en tro som ikke er din egen med nysgjerrighet og respekt. Men for meg hadde ikke dette vært riktig. Kirken mottar statsstøtte per medlem. Om jeg skulle ha vært medlem der, uten å faktisk tro på Bibelen, hadde jeg følt meg på ett vis som en snylter. Tenker at de pengene kirker hadde mottatt for å ha meg på lista, med fordel bør gå til noen som trenger det mer. Til leksehjelp og skolefrukt for eksempel :)
<3
Stort av presten? Flere medlemmer i kirken betyr økt støtte fra staten.
Naturligvis, ja, men likevel. Det er jo troen deres. Presten vier nok mye av livet sitt til kristendommen og alt det innebærer, jeg synes det er fint at de møter ateister (eller tvilende / de som ikke definerer seg) så fint som de gjør :)
Dette var nydelig.
<3
Takk for at du har slik ærefrykt og respekt for troen <3 Som Bibelen sier: 1 Johannes 5:4 NB
"For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro."
Troen reddet meg i mitt liv :) Den reddet meg og helbredet meg fra 15 år med spiseforstyrrelser, angst og alkoholmisbruk. Den har helbredet meg fra alt fra forkjølelsessår til influensa på flekken! Den som tror i sitt hjerte og bekjenner med munnen at Jesus faktisk tok på seg all vår synd og sykdom, får den beste gaven man kan få <3 Man går kanskje gjennom livet og tenker at man ikke trenger tro og Jesus og alt det der, og jeg vet jeg skriver litt fanatisk kanskje, men jeg kan ikke la være :) <3 Men tro som et sennepsfrø (og det er bittelite) er nok til å flytte fjell <3 Jeg har personlig vært borti så mange som har blitt forvandlet og totalt helbredet fra sykdom i Jesu navn, (meg selv inkludert) så bare det er nok til å gi meg tryggheten av Guds overnaturlige kjærlighet :) Den som leter skal finne! <3
Det skulle bare mangle!
Veldig fint og.. befriende å lese? Jeg vil så gjerne tro på det jeg også, unner deg alt det gode kristendommen gir deg :) Dette er bare nysgjerrighet og kommer fra et godt sted, men hva mener du for eksempel med at man kan bli helbredet fra sykdom i Jesu navn? Eller, jeg forstår jo hva du skriver, men hvordan kan det ha seg mener du? Det er her jeg merker jeg faller litt «av». Jeg elsker å tro og håpe, og føler at absolutt alt i livet skjer for en grunn, The Law of Attraction f.eks; jeg tror veldig på det. Er det samme virkning du mener religion og troen på Jesus kan ha? For da kan man jo sånn sett koke det hele ned til å tro, at selve troen er løsningen, og at man derfra kan velge hvem eller hva man vil tro på. Enig? Uenig?
Jeg spør kun av nysgjerrighet. Det er for sjeldent at jeg havner i situasjoner hvor jeg prater med sterkt troende (av en rar grunn), så måtte bare benytte anledningen siden du kommenterte og virket engasjert :)
Stor klem til deg <3
Hei Kristine!
Som kristen selv synes jeg dette var nydelig å lese.
Jeg har lyst å anbefale deg boken «brev fra en skeptiker». Bare fordi jeg tenker at du kanskje synes det hadde vert interessant lesing! Det er en brevveksling mellom en ikke-troende far som stiller kritiske spørsmål til sin sønn som er kristen og utdannet teolog om hvordan i alle dager noen kan tro på noe så sykt som at Jesus for eksempel gikk på vann :-). Eller at det går ann å tro på noe man ikke kan se, i det hele tatt.
Tenkte bare å nevne den!
Håper du har en fin kveld <3
Hei kjære!
Tusen takk for bra tips, boken er notert :)
Ønsker deg en fin dag! <3
Jeg kjenner at du er en søkende sjel <3 Verden har kommet med mange ting som "The law of attraction " og flere typer religoner. For meg og andre kristne er Jeusus veien, sannheten og livet. Det er Jesus som er de kristnes "law of attraction". Det kan jo ikke være flere forskjellige sannheter – man kan kanskje tenke seg det – men det er jo til syvende og sist bare en sannhet. <3 Du spør hvordan man kan bli helbredet fra sykom i Jesu navn; det er bare helt enkelt slik at man står på Guds løfter i Bibelen om at "Ved Hans sår ble vi legt " 1.Peter 2:24. Man bare står fast på Hans Ord <3 "Hemmeligheten"her er jo Den Hellige Ånd som kaster lys over det vi leser (For ordet om korset er jo en dårkap for dem som går fortapt, men for dem som blir frelst er det en Guds kraft (1.Koriner 1:18). Jeg vet alt dette høres veldig Bibelsk og kanskje gammelmodig ut, men det er liv i disse ordene. For meg ble Guds Ord bokstavelig talt til helse og legedom for meg. Har så mange eksempler på overnaturlig inngripen. F.eks da min sønn som nå er snart 4 var baby, han falt med fjeset rett mot spissen av en hard tv-benk – jeg hørte dunket og skriket og var forberdedt på blodbad, men han var uten en skramme <3 Jeg husker meg selv i fjord sommer da jeg sto i stua med et grusomt vondt forkjølelsessår på nesa, men bare rev det av i Jesu navn og det var helt borte! For ikke å snakke om at jeg ble helbredet far alvorlige spiseforstyrrelser og angst etc iløpet av en sommer ved å bare gi meg over til Ham <3 Ikke for å prakke på, men Gud er god :D <3 Takknemlig <3 <3 <3 Dette er litt av mitt ristenliv forsøkt forklart hvertfall – ikke frik ut, jeg vet det er mektig ;) <3
«Ikke frik ut, jeg vet det er mektig», aah, takk. Skikkelig deilig å lese dette og forstå deg med en slik holdning, det er jo som du sier, veldig mektig :) Setter skikkelig pris på åpenheten din, takk for kommentaren!
Ønsker deg en fin dag <3
Dette var bare så inderlig vakkert. Tusen takk for at du skriver ned disse vakre refleksjonene og tusen takk for at du er så lite dømmende.
Du er nysgjerrig, åpen og varm. Jeg elsker det og får bare skikkelig respekt for deg.
Jeg vet ikke helt om jeg kan kalle meg kristen eller hva, jeg har ikke definert det, men jeg liker å tro at når mennesker jeg er glad i ikke er her mer, så er de en stjerne på himmelen.
Jeg får en ro av den gamle sangen « kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått» og jeg tror på det gode i mennesket.
Jeg får ikke helt den følelsen i norske kirker, men i store,gamle, fantastiske kirker i utlandet, feks Roma, Venezia eller Paris, så skjer det noe med meg.
Jeg får en slags ro av å bare sitte stille der eller tenne et lys, kjenne på energier og se de fantastiske bygningene… jeg vet ikke. Veldig spesielt. En stillhet som fyller hele kroppen på en god måte.
Tusen, tusen takk, Sol <3 Jeg er helt enig, det er akkurat som du sier; en stillhet som fyller hele kroppen.
Synes det er verdt å påpeke at om du hadde hatt nok ydmykhet og respekt for kristendommen, så hadde du ikke stått i kirka og løyet når du konfirmerte deg. Jeg er også ateist med masse respekt for religion, faktisk så er det lite som interesserer meg mer, men da jeg var 15 (jeg er like gammel som deg) hadde jeg nok respekt til å ikke ville stå i kirka og love at jeg skal leve mitt liv i pakt med Gud og kristendommen. Religion var favorittlaget mitt på skolen, og Kristendommen er vakkert og det er mange andre religioner også – og det er fantastisk at du ser dette og vet dette. Mener ikke å kritisere deg i det hele tatt, kanskje bare å lufte et litt annet syn på det.
Det er ikke slik det er. Synd du ser slik på det. Det er så langt vekk fra kristendommen man kan komme. Gammeldags og lite utviklende tankegang og akkurat det man ikke ønsker å forbinde med kristendom. Kanskje det var slik for lenge, lenge siden og kanskje det sitter litt i noen enda, men de fleste er faktisk imøtekommende, åpne og lite dømmende mennesker.
Kirken er åpen for alle.
Jeg tror at slike holdinger, som at alt som tilhører den eller den tingen, skal passe inn i nøyaktig de og de boksene, ellers så passer det ikke inn. Det gjør at det skaper mye hat og frustrasjon.
Se litt større på det.
Alt er ikke svart hvitt.
Eneste grunnen til at kristendommen er åpen for alle er å få medlemmer.
Forstår hva du mener :) Jeg forklarte det kanskje ikke godt nok i innlegget men jeg visste ikke at jeg var ateist før jeg plutselig konfirmerte meg, på selve dagen, det var heller da alle disse refleksjonene startet – da jeg stod ved alteret og feiret konfirmasjonen min kristelig. Litt vanskelig situasjon, men jeg er i alle fall takknemlig for at jeg fikk feire den i kirken. Min oppfatning er at kirken er åpen for alle uansett tro.
Åh, fy søren så fint du skriver. Dette innlegget fikk meg til å felle en liten tåre. Var nylig i begravelse i en kirke. I samme kirke jeg er døpt og konfirmert i og mest forhåpentligvis gifte meg i en dag. Fikk en overveldene følelse av at dette rommet bærer på en veldig tung sorg men samtidig så mye kjærlighet. At selvom ting er mørkt og svart her vi sitter ved kisten så kommer jeg tilbake hit en dag. Til mer lysbetonte sermonier, julegudstjenester og bryllup. I kirken feirer man både livet og sørger over de som ikke lenger er der og det er få steder som gjør meg så emosjonell men samtidig så trygg som kirken. Det siste du skrev om at ingen er døde alene var virkelig vakkert og vemodig. Jeg lurer på hvor du tar alt fra, hvor kompleks hjernen din egentlig er. Jeg skulle ønske jeg kunne være deg noen ganger, bare for en dag. Gått en mil i dine sko bare for å få en ørliten forståelse for alle tankene og følelsene som beveger seg igjennom kroppen og hodet ditt i løpet av en dag. Det er nok ikke få, du virker som en person som tar ting litt mer innover deg enn de fleste. Du ser vakre ting overalt og legger merke til så mye fint i løpet av en dag. Du har et rikt indre liv som læreren min ville sagt, og det er nok derfor du trives godt i eget selskap. Takk for dette fine innlegget, fikk meg virkelig til å tenke❤️
Tusen, tusen takk, K. Denne teksten her gjorde meg glad helt inn i hjertet <3 Du er nydelig, du. Ha en fantastisk dag <3
Fuck kristendommen og fuck Norge. Alt det er bullshitt. Det er en Gud. og en ting som teller. Det er islam. Stakkars dere er alle lurt. hvem lurte dere.
Går det greit eller?
Hvem lurte deg? Og: dersom du mener islam er det som teller burde du kanskje oppføre deg mer i tråd med den?
Jeg er selv ateist. Dette visste jeg ikke før jeg var 13 år og ble skjelt ut av en prest for å være en «ateist besatt av demoner», fordi jeg sa at jeg ikke var helt sikker på om jeg trodde på dette her. Min familie og mine beste venner er kristne, og jeg vil aldri dømme dem for det. Da jeg bestemte meg for å konfirmere meg human-etisk var det mange i familien som kom ut og sa «jeg tror heller ikke på en gud». Det hjalp dem å komme ut som ateister når de trodde de var alene om det. Fellesskapet i kirken er en god verdi, men skulle ønske det var mer fellesskap for ateister. En dag skal jeg starte et felleskap for ateister i min egen kristne bygd. Jeg håper det vil hjelpe flere å føle seg mindre alene i sin ikke-tro.
Jeg tror ikke på meg selv, hvordan skal jeg tro på en Gud 😅
Takket nei til å være fadder til et barn fordi jeg ikke ønsker å «forplikte meg til å lære opp barnet i kristen tro» og synes det er feil å misbruke tittelen som fadder på den måten. Om foreldrene dør så er jeg der for barnet uansett, uavhengig av om jeg sto der under dåpen og sverget på noe bullshit. Har meldt meg ut av statskirken og har ingen problemer med å være «utenfor» noe som helst. Haha.
Har jeg nedgangstider så hender det jeg ber til mitt eget indre om at jeg skal kjempe for meg selv og ikke gi opp, og det er helt greit – vi har alle et behov for perspektiv og det å tro på at det er vits å leve videre i en fæl verden, men de som har overgitt seg til en «gud» synes jeg virker dumme.. skal sies at jeg har lagt godviljen til og prøvd å satt meg inn i religionene, men dess mer terror og shit som skjer i verden, dess mer tror jeg at det eneste som er viktig er å bruke fornuften og bare være et godt menneske.
Muslimer sier de har fredens religion, men det er ingen mennesker som er verre enn dem. Ingen er mer selvmotsigende, dømmende og rasistiske. Det vet jeg fordi jeg har erfart det utallige ganger. Jeg har en greie for utenlandske gutter og samtlige har behandlet meg som dritt. En jeg var sammen med måtte skjule meg for foreldrene, og når jeg endelig møtte de så ba de bare gutten om å være forsiktig med norske jenter da de kan være utro. Mon tro hvem som allerede hadde vært utro mot meg.
Konklusjon; vær snill og grei. Lev og la lev. Ferdig!
Takk for kommentar! Masse fine tanker <3
Jeg har veldig vonde erfaringer fra kristendommen, hvor min dypt personlig, kristne bestefar misbrukte meg seksuelt i mange år og skyldte på Satan, at han kom å styrte han fordi han var en for dårlig kristen. Skummelt hvordan noen mister helt fokus her og nå og blir besatt av disse ideene. Så for meg er religion skummelt. Er ikke stigmatiserende, men det er mest frykt og avstand jeg har, til de fleste religioner. Er vel mer ateist og nøytral, men syns det er for mye bevis på de som misbruker de ulike tankene. Men har respekt for at de skal få tenke slik de vil, ta valgene de trenger ta, så lenge det ikke går for mye utover de «vanlige» reglene på et vis..
Jeg gikk et halvt år på Sygna vgs i Balestrand, som er en privat, kristen internatskole. Jeg var «bygdis», bodde hos en fosterfamilie (de fleste bodde på internat). Opplevde der at de har en litt mer inkluderende måte å være på mot andre. Mindre dømmende. Jeg har gått på seks barneskoler og tre vgs (Stryn, Sygna og Hafstad), så jeg har erfaring med hvordan blir man møtt som ny. Så selv med mine tidligere opplevelser, så har jeg et godt inntrykk og.
Noen lærere på Sygna var skremmende «firkanta», men alt i alt et godt inntrykk. Var der lite pga psykisk sjukdom, men de prøvde virkelig inkludere meg.
Dette er samme jeg har erfaring med fra møter i menigheten til besteforeldrene mine, men som blir veldig farga av seksuelle overgrep, både hjemme hos dem og i menigheten.
Kom over denne forrige dagen jeg satt på podcast – appen. Er visst en psykolog som snakker med en pastor om de store og vanskelige temaene innen kristendom. Ikke hørt, klarer ikke, men han psykologen er utrolig dyktig, lest mye av han på hjemmesida hans, webpsykologen.no
https://www.webpsykologen.no/pastoren-psykologen-podcast/
Pluss denne boka òg
https://www.webpsykologen.no/bestill-psykologens-journal/
Vondt å høre, Tina. Sender deg en stor klem <3
Takk for kjempefint innspill, den podkasten skal jeg høre i dag! Balestrand har jeg faktisk vært på leirskole på for mange år tilbake siden, alltid lurt på hvordan det er å gå på skole der, så interessant at du forteller. Klem!
Hva mener du med «hvor vanskelig det er å definere historiene i bibelen»? Hva slags definisjon er det du er ute etter?
Så nå du allerede hadde svart på dette ovenfor, sorry! :)
<3
Hei Kristine!
Som personlig kristen setter jeg stor pris på måten du omtaler Bibelen og troen på! Du er ærlig om at du selv ikke tror på det, uten at du tråkker på noens tær. Dette er virkelig en god egenskap! :)
Dersom du er interessert i å få mer informasjon eller innblikk i kristendommen, finnes det flere menigheter i Oslo som har møter for unge voksne. Det er ikke de typiske gudstjenestene man et vandt med fra den norske kirke, men det finnes likevel likheter. Anbefaler deg å søke på Filadelfia eller hillsong dersom dette interesserer deg! Alle er velkommen, som de er!
Hei Liv!
Takk <3 Det er deilig at man kan prate om nesten hva som helst (selv ting som er tabu / vanskelig / kontroversielt) så lenge man bare har en kul og rettferdig holdning til det.
Takk for tips!
Hvorfor melder du deg ikke ut av statskirken?
E mor di nordnorsk☺? ser bunaden…
Hei! Ja, mamma har slekt fra Mo i Rana <3
Så fint skrevet! Anbefaler å lese kapittelet Johannes-evangeliet i Bibelen😉
<3
Så fint du skriv <3 Du uttrykker ein undring som eg trur du har til felles med mange kristne, inkludert meg sjølv. For vi veit jo ikkje alt vi heller og når du lurar på korleis vi forheld oss til bibelen så kan nok det sjå forskjellig ut frå person til person. Nokre ting er det jo som du seier ganske gode bevis for at faktisk har skjedd, andre ting er meir usikkert. Ikkje alt er meint å lesast som vår tids historiske litteratur. Verdsbiletet til folk har jo forandra seg ganske mykje sidan antikken. Uansett, det er ikkje slik at alle kristne har gjort seg opp ei meining om alt som står i bibelen, korleis det heng saman og korleis det skal tolkast. Bibelen er ei bok for trøst og svar på store spørsmål, men ein kvar seriøs lesar må nok også kjempe litt med den for det står jammen meg myyykje rart der. Men for meg er bibelen ei fantastisk bok om mennesket sin tilstand og korleis Gud sjølv valgte å gå igjennom utsetje seg for dette for oss og med oss. Om ein Gud som i utgangspunktet skapte ei god verd og har som mål å ein gong gjennopprette denne tilstanden. Og til slutt korleis vi kan vere ein del av dette ved å stadig jobbe for det gode i verda. Så til dei over som seier at kyrkja berre er ute etter medlemmer, vil eg seie at slik er det IKKJE! Kyrkja er for alle fordi Gud er for alle. Kyrkja er for alle fordi vi ønsker å formidle håp og tru til menneske i alle livssituasjonar. Kyrkja består av menneske, og der det er menneske er det uperfekt. Som alle andre, kan kyrkjeleiarar bli maktsjuke, men å seie at kyrkja berre er ute etter makt blir frykteleg einsidig :)
Takk for denne kommentaren, Ingvild <3
Hei, kjære Kristine! Takk for et vakkert innlegg. Det er spennende å høre om tankene dine rundt tro. Jeg er selv en undrende jente, som også bare ønsker å prøve å finne ut av ting. Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg blitt mer og mer søkende, for jeg kan ikke skjønne at det ikke kan være noe mer. Jeg leste noe fint her om dagen: «Sannsynligheten for å binde sammen bare ett funksjonellt proteinmolekyl på slump, ville være det samme som om en man med bindt for øynene skulle finne et merket sandkort i den enorme Saharaørkenen tre ganger etter hverandre.» Jo mer tid jeg bruker i naturen; ser solnedganger, vakre blomsterenger, og hører fuglekvitter, jo mer tenker jeg at det må være en Gud med god estetisk sans som står bak alt. Og så har vi galaksene, melkeveien -alt er så stort, alt er så mektig. Vår lille sol er bare en av ca. 100 milliarder soler i galaksen Melkeveien, den vi tilhører. Og så finnes det 200 milliarder milliarder galakser som vi kan observere med de sterkeste teloskopene.
Jeg synes også det er utrolig å tenke på hvordan kroppene våre er bygget opp, hvordan DNAet vårt er helt unikt. Hvordan alt henger sammen: Hvordan et foster vokser -litt etter litt, og at den utviklingen (i de fleste tilfeller) skjer på en så nøykatig måte. Ikke minst er vi skapt med evne til å tenke rett og galt, til å reflektere og til å utforske.
Jeg tror alt er en tro. Er man ateist, så tror man. Er man kristen, tror man også. Men det er vel sannheten alle søker, er det ikke? For min del merker jeg at jo mer jeg leser, jo vanskeligere blir det for meg å ikke tro at det eksisterer noe større enn oss selv.
Senest i går så jeg en person bli helbredet av brudd i foten. Hun slang fra seg krykkene og kunne gå. Det er vanskelig å tro på, vanskelig å skjønne… Men når jeg bruker tid i kirken, så er det som om ting bare begynner å stemme. Hva om det faktisk er sannheten? Jeg finner en annen fred enn jeg kan finne noe annet sted.
Jeg anbefaler deg å lese boka Derfor tror jeg av Oddvar Søvik. Han skriver om gode grunner til å tro, og det fascinerer meg dypt. Anbefales på det sterkeste.
Denne musikkvideoen er veldig fin: https://vimeo.com/232562877
Ha en nydelig dag videre, Kristine!<3