Mamma jobbet i Oslo i forrige uke, og hver gang hun er her blir det tydelig for meg hvordan livet mitt har forandret seg siden sist. De synlige og åpenbare endringene er gjerne at jeg har ommøblert hjemme, jeg har malt veggene en ny farge eller hengt opp bilder på dem som hun kanskje ikke har sett før, men så er det også disse endringene som angår hverdagen min og essensen av den, jeg har fått nye idéer og planer, forkastet gamle, avsluttet tidligere prosjekter og startet på nye, jeg bærer på andre tanker og følelser, kanskje jeg har fått en ny kollega siden sist. Disse besøkene hennes minner meg på hvor ustabilt og foranderlig livet er, i alle fall slik jeg lever det, som om jeg aldri klarer å holde helt fast på det.
Vi kjøpte ny kåpe til henne på den nye UFF-butikken i Thorvald Meyers gate, en stor fuskepels som innfridde alle krav hun hadde satt. Den hadde riktig farge, passe lengde, knapper i front til å kunne lukkes i kulden. Jeg sa at jakken fikk henne til å se yngre ut da hun tok den på seg før vi skulle ut for å spise middag, like etter angret jeg og håpet det ikke hørtes ut som om jeg insinuerte at hun er blitt gammel. Jeg sluttet å telle årene til foreldrene mine for en del år siden, i et type håp om at alderen deres skulle fryse på 35. De gangene mamma har kommet hjem fra frisøren og spurt meg om hun ikke ser fin ut etter å ha farget de grå hårene tilbake til sin opprinnelige rødfarge har jeg brukt å ignorere det hun sier om grått hår, som en fornektelse, og noen ganger kan jeg bli sur og trass fordi jeg ikke ønsker at hun skal snakke om seg selv som aldrende.
Sånn som den gangen jeg spurte foreldrene mine om de har tenkt å bo i huset vårt for alltid, det store, grå huset med to etasjer som jeg har sett bli bygd rett fremfor øynene mine. Vi kjøpte tomt midt i naturen, fjernet trær, jevnet ut jorden, bygget grunnmur, reiste et hus på to etasjer, flyttet inn et år etterpå, og nå ville ikke pappa lenger utelukke å flytte til en mindre bolig senere i livet. Når alle ungene har flyttet ut, forlatt rommene sine slik at de står igjen tomme og forlatte, og husets familiemedlemmer har blitt redusert fra fem til to, klart det kan tenkes, han sa ikke at det var sikkert men at det kunne tenkes. Jeg ble full av ubehag, og det tok ikke lang tid før jeg var oppløst og oppkavet selv om det ikke syntes.
Jeg og mamma spiste middag på en restaurant i nabolaget mitt, gikk tur til Akershus festning påfølgende dag, så utover den grå og forblåste Oslofjorden, spiste sitron-scones og tømte flere kopper med kaffe. Vi gjorde også verdens mest geniale ting: dro på massasje. Det gjør jeg cirka aldri? Kan ikke huske sist jeg ble massert profesjonelt, jeg synes det er snodig å betale mennesker for å ta på meg, men det er jo bare verdens beste gave man kan gi til seg selv. Jeg ble kvitt alt vondt som har bodd i skuldrene mine.
Gratulerer med morsdagen, mamma, jeg kan ikke tenke noe annet enn at både du og jeg lever evig for jeg trenger deg skikkelig i livet mitt <3 Sender hundre klemmer til dere som ikke har mammaen deres her.
Det var fint og litt trist å lese dette innlegget, jeg sitter igjen i ambivalens. Du skriver godt, Kristine! Om du hadde utgitt et eget verk, hadde jeg med den største glede og forventning lest:)
Tusen tusen takk, Åse!
Nå fikk du meg til å smile :)
Takk for klem. Innlegget ditt minnet meg på alle de fine tingene bare en mor og en datter har sammen. Når én går bort, etterlates et tomrom og en plass som aldri kan fylles av noen annen. Heldigvis har man minnene<3
Det er helt sant.
<3
Hei Kristine, jeg ser at du kjøper mye brukt, og du har veldig fin stil. Kjøper du mye brukt fordi du liker hvordan det ser ut, eller det på grunn av klima også?
Hei Eirin! Takk for det :) Jeg kjøper brukt fordi jeg de siste årene har fått et veldig bevisst forhold til mitt eget forbruk og hvor mye det har å si for klima og miljø. Hvis man først skal kjøpe noe, føles mye mer logisk og riktig å ta i bruk det som allerede er produsert og finnes (som er veldig mye!), enn å bidra til at det hele tiden skal produseres nytt og mer. Så ja, det er på grunn av klimaet at jeg har lagt om forbruket mitt på denne måten, men det er jo så klart en stor fordel at gjenbruksshopping også er utrolig gøy og en måte å finne sjeldne skatter på! De klærne jeg er aller mest glad i har jeg funnet på Tise, finn.no, Fretex eller andre gjenbruksbutikker :) God klem <3
Rørende og vakkert skrevet. Jeg kan anbefale en bok av psykolog Sissel Gran, «Inni er vi alltid unge – aldringsmeditasjoner», der hun skriver innsiktsfullt om det å bli eldre og kommer med anekdoter fra eget liv. Kanskje merkelig lesestoff for en jente i starten av tyveårene, men jeg likte den i hvert fall godt – den setter ting i perspektiv! :)
Den har jeg hatt lyst å lese lenge! Takk for at du minnet meg på den <3
Og tusen takk, S :) Happy Valentines!
Min mamma er snart 60. Og jeg har gått i lang tid å gruet meg og gjør det enda mer i dag, for den dagen mamma dør og ikke er her mer. Jeg klarer overhodet ikke se det for meg og hva i alle dager jeg skal gjøre av meg. Jeg ser ikke for meg livet mitt uten henne.
Foreldrene våre er det mest verdifulle vi har. <3
Jeg forstår så innmari godt hva du mener. Jeg har nå kommet dit at jeg har mistet min kjæreste mamma (og pappa noen år før der, begge i sykdom) og selv om jeg er voksen (som om det skulle ha noe å si, man vil vel alltid ha mammaen og pappaen sin…) og klarer meg, så er det noe vanvittig sårt over å miste de to som har vært i livet mitt siden begynnelsen, som alltid var der for meg, og som var mine nærmeste og kjæreste. Ta vare på dem mens du har dem, og sug til deg alt du kan. Måtte du ha dine i maaange år fremover.
Kjære Ella, det er så sårt å høre. En dag lager man sin egen familie og sånn går sirkelen, den avsluttes og starter på nytt, hele tiden, det er merkelig og rart hvordan livet er. Det gjør meg vondt å høre at du ikke har foreldrene dine her.. sender deg en stor, varm klem, kjære deg.
<3
Åå, jeg har savnet deg Kristine! <3
Ååå!!
Lover at jeg ikke har forsvunnet helt, jeg har bare jobbet på et prosjekt den siste tiden som har tatt all tiden min. Eg kjem tilbake! :) Ønsker deg en fin lørdag <3
Håper du kan svare på denne kommentaren:) For fire-fem mnd siden ble det slutt med eksen, og han har allerede forlovet seg. Jeg føler ikke at jeg er helt over han engang, og kjenner meg bare tom og tenker på han ofte. Det gjør også vondt å se bilder av han med en annen, og vite at noen andre har erstattet deg så lett. Har du noen tips til hvordan man kan komme seg gjennom noe sånt?
Hei kjære deg,
Åh, jeg prøver å forestille meg situasjonen din nå og det er nok utrolig vondt det du kjenner på. Hjertesorg er så ufattelig vondt :( Det tar tid for kropp, hode og sinn og vende seg til at en person man har elsket er ute av livet, og fire-fem måneder er absolutt ikke lenge. Jeg vet ikke hvorfor det ble slutt mellom dere og om det føltes som et riktig valg for din del (det har jo mye å si for hvordan man kommer seg videre), men jeg prøver alltid å ha en slags «målrettet» tankegang oppi en sorg eller krise, uansett hva det skulle være. Kjenn på følelsene, stå i dem, la de rive og slite, men prøv også å identifisere dem så de ikke får herje rundt helt uhemmet. Hva er det som gjør vondest, egentlig? Er det bruddet i seg selv, eller er det det at han nå har forlovet seg med en annen? Selv om det er riktig at det skulle bli slutt mellom dere er det fortsatt sinnsykt vondt å se at han har gått videre så raskt. Det er helt naturlig.. Å føle noe annet ville vært unaturlig. Jeg hadde blitt ekstremt såra og lei meg selv, og det skal du ha lov til å kjenne på. Ikke steng følelsene ute, det er tross alt en person du har vært (og sikkert er..) utrolig glad i.
Jeg sitter ikke med svarene, alt jeg virkelig vet med sikkerhet er at selv om et valg er riktig så kan det gjøre hensides vondt. Å stå i den smerten er det beste du kan gjøre for deg selv, for det vil du vokse så sjukt mye på. Mennesker er ulike, og for alt du vet er han heller ikke over deg, men mennesker er ulike og mennesker gjør rare ting. Noen får seg ny kjæreste med en gang for å plastre over smerten etter et endt forhold, noen forlover seg til og med kort tid etter. Selv om jeg ikke synes du burde ha fokuset på det han gjør, for sannhetene hans sitter ikke du inne med uansett. (Det er likevel lov å trøste seg med at alt er ikke slik det ser ut)
Jeg MÅ bare referere til verdens fineste film, Call Me by Your Name. Så den på nytt i helgen og skrev ned det faren til Elio sa da han var sønderknust av kjærlighet:
«We rip out so much of ourselves to be cured of things faster and have less to offer each time we start with someone new, that we go bankrupt by the age of 30. But to make yourself feel nothing so as not to feel anything, what a waste.»
Stor, varm klem til deg fra meg <3 K
Takk for svar! Det forholdet var egentlig veldig usunt, og det var et stygt brudd. Det var hele tiden en syklus hvor han liksom brøt ned hele selvtilliten min, også løftet den opp og til slutt gjorde det at jeg ble helt avhengig av han for han ble liksom meningen med alt. Det som egentlig gjør vondt er når jeg lengter etter å snakke med han, eller tenker på hvor raskt jeg ble erstattet. Heldigvis har jeg kuttet all form for kontakt, men fortsatt så er savnet der. Jeg tenker at jeg bare må stå i det, gråte så mye jeg må også kommer jeg over det selv om det kanskje må ta ett år til og med.
Alt det du beskrev om forholdet deres er akkurat sånn mitt forhold var, jeg sto i det i 2 år og det endte opp med at jeg mistet hele identiteten min, og ingen livs glede. Kun den store avhengigheten og bekreftelsen av han var det som telte. Jeg lover deg, du må stå i det, savnet kommer til å gå vekk, og du kommer faktisk til å klare å gi faen i at han fant seg en ny. Prøv å minn deg selv hele tiden på hvorfor det ble slutt, det hjalp mye for meg. Klem <3
Hei!
Lurer fælt på hvorfor du har forsvunnet fra bloggen og slettet innhold på både instagram og youtube? :( elsker å følge deg så jeg håper virkelig du kommer tilbake og at det går bra med deg <3
klem <3
This is so beautiful how you appreciate the time spent with your mom♥ Beautiful words
Savner deg ❤️