SKO VIA VAI, SEMSKEDE BUKSER FRA VELOURIA VINTAGE, BLUSE FRA ZARA

Om en uke er jeg hjemme i Førde, jeg skal ta med meg bøker, gode sko, gode klær, de som egner seg til fjellet og de som egner seg til å gjøre ingenting annet enn hva en sommerferie krever. Jeg skal ta med meg hodet mitt, alle tankene i det, hjertet mitt, kroppen min, alt skal hjem, ikke en eneste bit blir igjen i Oslo. Dagene skal jeg bruke til å puste, kjøre bil til butikken, helst på kvelden med søskenene mine, det er da det er koseligst. Jeg skal spise maten sakte, nyte den, aldri i farten, ligge på gresset i hagen, kjenne på den tunge stillheten, se på sommeren, være i sommeren.

Det beste er: Ingeborg har ferie, men det har ikke mamma og pappa, så vi ungene kan drikke så mye brus vi bare vil på dagtid uten at de legger merke til det.

Hehe. Det gleder jeg meg til.

Ikke at egentlig noen av oss er unger lenger, men det føles jo sånn når man skal hjem til huset, til familien, til foreldre som jo bestemmer. Det er ikke mitt hus, ikke på noen som helst måte, er ikke det litt rart egentlig. At jeg har bodd der, i hva da, 13 år, jeg flyttet dit da jeg var 6 og forlot det som 19-åring, men huset er ikke mitt. Ikke i det hele tatt.

Ofte føler jeg at sommeren bare forsvinner forbi øynene mine, at jeg aldri helt rekker å ta tak i den, men i dag fikk jeg den til. Jeg fikk den til i nøyaktig to timer: jeg var i et møte i Nydalen, et sted i Nydalen jeg aldri har vært før, jeg løper ut fra møtet og tenker at det er denne følelsen jeg vil ha, jeg vil alltid kjenne på å være så glad for én enkelt ting; sånn er jo ikke livet helt laget men i dag, klokka 16, så var det det.

Rocket mandagen med disse semskede buksene, jeg forstår ikke helt hvordan de endte opp nederst i en eske på loftet. I dag fikk de se dagens lys, vel fortjent, sammen med en gammel topp jeg fant i samme esken.

Nå skal jeg vaske balkongen. Jeg må skrubbe plankene og det samme med jern-stolpene, vinduskarmene ikke minst, det lille ute-rommet skal endelig ferdigstilles til sesongen. Naboene mine har verdens fineste balkong og jeg falt nesten i bakken av estetikk-sjokk da jeg så det i dag, den har stått slik noen uker men først i dag la jeg merke til alle detaljene. Så mange planter, så mange blomster, hengende ut fra gelenderet, stående på plantingen, plassert oppå på små bord. To trestoler, et bord. Jeg vil også ha en sånn balkong.