KRIS

  • HOME
  • CATEGORIES
    • 50days
    • Bøker og litteratur
    • hverdag
    • Kristine anbefaler
    • mat og oppskrifter
    • Outfit
    • videoblogg
  • ARCHIVE
    • 2021
      • januar 2021
    • 2020
      • desember 2020
      • november 2020
      • oktober 2020
      • september 2020
      • juli 2020
      • juni 2020
      • april 2020
      • mars 2020
      • februar 2020
      • januar 2020
    • 2019
      • desember 2019
      • november 2019
      • oktober 2019
      • september 2019
      • august 2019
      • juli 2019
      • juni 2019
      • mai 2019
      • april 2019
    • 2018
      • november 2018
    • 2017
      • september 2017
      • juli 2017
      • januar 2017
    • 2015
      • september 2015
    • 2013
      • mars 2013
  • ABOUT

vi har laget dokumentar med AMNESTY

mai 11, 2019 kl. 11:20

I kjølevannet av Dubai-debatten kontaktet Gisle Amnesty og lurte på om det var noe vi kunne gjøre. Verden går på mange måter i feil retning, jeg hater å si det men det er sånn det føles og det er sånn det er. Da er det viktig å være løsningsorientert.


Etter en rekke møter på Amnesty-kontoret og en veldig hurtig planlegging er vi plutselig på flyplassen. St. Hanshaugen – Amnesty-kontoret har blitt en fast rute for meg nå, tur retur, ned bakken, opp hjem igjen, jeg finner hjem i så mange ulike steder i denne byen. Dette er et av dem, i alle fall denne våren. Det blir sånn når man tilbringer mye tid sammen.

Tyrkia er et av landene Amnesty opererer i, både kontoret i Norge og kontoret i Istanbul, så det er nettopp dit vi drar; til Istanbul.


Vi bruker to timer den første morgenen til å knipse feriebilder som vi kan spre utover de neste dagene. Selv verdens dårligste løgner klarte det, å late som at vi var på ferie. Det er ikke enkelt å lyve. Litt dårlig samvittighet for det, spesielt her, på bloggen, hvor jeg vanligvis er så personlig og ærlig som det jeg er. Tilgi meg.


Amnesty og Vrang Produksjon er med.


Tyrkia er vakkert, det er det. Jeg løy ikke der.

Gisle er i jobb-modus, du ser det på han.

Glad, oppskaket, oppgitt, fortvilet, håpefull, imponert, lei meg, jeg tenker på alle de menneskene vi møtte og at dette landet er en ekte sannhet for dem; de skal ikke dra hjem igjen til trygge Norge slik vi skal hver gang vi er ute og reiser. Å forstå et land på godt og vondt er en dyrebar opplevelse, jeg tror jeg er mer glad i Tyrkia nå enn hva jeg noen gang har vært, kan det gi mening? Landet er vakkert, det er særegent, du ser det og du føler det, men i dag mangler innbyggerne en rekke menneskerettigheter. Er du regimekritisk står du i fare for å miste jobb eller havne i fengsel, det er heller ikke lett å være skeiv. Hvorfor er det fortsatt vanskelig å være skeiv, lurer jeg på, kjærlighet er vanskelig nok som det er.

Vi møtte en jente som heter Buket, navnet hennes betyr bukett som i en blomster-bukett og jeg tror kanskje ikke jeg har hørt noe penere enn det. Du vet de ordene som er behagelig å si; Buket. Hun hadde mye klokt å si.

Jeg har deltatt i demonstrasjon for første gang i hele mitt liv.

I går var vi på besøk hos Nyhetskanalen.

Og her er dokumentaren.

Istanbul Pride har vært forbudt fire år på rad. Du kan være med på å gjøre det lovlig å feire kjærligheten igjen ved å signere HER. ♥ ♥ ♥ ♥

  • 11.05.2019
  • hverdag / videoblogg
  • 5 KOMMENTARER

Ditt personvern og våre brukervilkår
Vi bruker informasjonskaplser (cookies) på våre nettsteder, for å forstå hvordan du bruker nettstedet, for å forbedre opplevelsen og tilpasse annonsering.
Ved bruk av våre nettsteder aksepteres personvernerklæring og brukervilkår.

Raske nettsider og design fra Webexpressen.no