BUKSE FRA ZARA (KJØPT PÅ FRETEX), VESKE FRA PRADA (KJØPT PÅ FINN.NO), SANDALER FRA VAGABOND, SINGLET FRA ZARA

Her er den nye buksen min som fullt og holdent fortjener en egen antrekkspost. Den har perfekt farge, perfekt fit, jeg kjøpte den brukt til en slikk og ingenting og selv om den med fordel kunne vært litt lenger i beina kunne jo egentlig alle bukser vært det, når jeg tenker meg om. Jeg er så sjalu på de som bor i denne bygningen. Det ser ut som et stort hus man bare deler på, åpenbart er bygget delt inn i separate leiligheter, men ikke fullt så mange, kanskje. Hver enkelt leilighet ser ganske stor ut også, det bor nok færre her enn i mitt bygg.

Jeg har jo kontaktlinser nå, så jeg ser i motsetning til før. Har gått rundt med -2.75 og -3.00 i flere år, kan du tenke deg. Nå kan jeg se inn i bygningene, og det er det jeg gjør denne morgenen: jeg ser inn gjennom de store vinduene delt inn i tre karmer, i det ene vinduet ser jeg et pent kjøkken fylt med masse sollys. Jeg tenker for meg selv: der må det være deilig å starte en sommer-morgen. En fredags morgen midt i juli. Det ser fredelig ut, deilig ut, å ha sola rett inn på denne måten. Hvem er de, er de voksne, er de unge, er de gamle, de som bor i disse boligene. De er fine, og sikkert dyre, men ikke Frogner-dyre. Det er et sted midt i mellom St. Hanshaugen og Adamstuen, et smart sted å bosette seg, vil jeg si. På kjøkkenet ser jeg urter plassert i potter, jeg ser pene fronter på kjøkkenskapene, lyse fliser som skinner opp av lyset fra sola, jeg ser måten de har stablet skålene på hyller som henger ut fra veggen, alt dekket i solstråler. Brått føler jeg meg som en inntrenger. Jeg ser for mye. Jeg ser rutinene deres, at de lager kaffe, at de kanskje nettopp har stått opp, uff, noe så privat og eget, men jeg kan ikke noe for det. Det er linsene mine, jeg ser det bare.

Prada-vesken min kommer godt med den, den rommer alltid alt jeg trenger på en sommerdag. Her er jeg på vei til Åpent Bakeri for å starte dagen der, klokka er rundt halv ti på morgenen da jeg tok disse bildene og det var så fredelig i gatene at jeg skulle ønske klokka aldri ble mer enn det. Nå har jeg ordentlig sommerferie-følelse, og jeg håper morgenen i morgen blir like fin som denne. Awh. <3

SHOES FROM VAGABOND, SKIRT FROM ZARA, TOP FROM NICKI STUDIOS, PURSE IS VINTAGE ROBERTO CAVALLI

Livet mitt falt på mange måter på plass i går, på en og samme fredag. Jeg fikk puste inn sjøluft midt på Oslofjorden hele formiddagen, jeg lå på dekk på et blått håndkle midt ute på vannet og så rett opp i luften; noen ganger glemmer jeg hvor viktig det er å se kun himmel noen ganger. Du skal ikke se fjellene, ikke horisonten engang, bare det blå, og skyene så klart. I går hadde skyene samme form som de har på Super Mario-spillet, det var veldig morsomt. Tenker du for lenge på himmelen blir du litt rar i hodet for det du egentlig ser på evigheten, eller universet om du vil.

*boooom, alle teite problemer forsvinner*

*innser hvor usannsynlig liten jeg er*

*går i land på marinaen på Bygdøy og lover meg selv å ikke glemme denne tankegangen*

På ettermiddagen drar jeg på kickboksing med Ulrikke og en gjeng på Torshov. Bahare plukker meg opp, vi kjører sammen og nå er sola sval og dus, på treningen møter vi kjentfolk. For halvannet år siden stod jeg og Ulrikke på hver vår side av debattpanelet på NRK, i går bokset vi sammen på Mudo på Torshov og det er vel ingenting som er finere enn det, at man kan vokse sammen til en felles verdi og mening.

Nei vent, før kickboksingen drar jeg bort til nærmeste rammeverksted for å feste vaier på baksiden av en ramme jeg har, dette har jeg utsatt i nøyaktig et halvt år nå. Noen ganger blir man ihjel-sliten av å utsette, det er som at tanken veier tyngre enn selve gjøremålet, så i går var dagen. Jeg går målrettet til Galleri J2 i Josefines gate, den fineste passasjen i hele byen som nesten gror igjen av grønne trær nå i juli. Ti minutter før stengetid kommer jeg inn døren og spør pent, kan dere hjelpe meg? Hun stifter på en stål-vaier for meg, hun gjør det gratis og jeg blir så glad at jeg tror hun ble glad selv. Noen ganger hjelper det bare å være et menneske.

Rett før midnatt får jeg levert sofaen min. Hvorfor er jeg nervøs for å vise dere den? Tar den relasjonen vi har til hverandre her på bloggen kanskje litt for personlig.

I dag ser jeg sånn ut. Helhvitt er veldig fint, det! Jeg leter for øvrig etter noen hvite, pene sandaler med hæl som jeg kan danse rundt i denne sommeren.

Tar meg friheten til å kalle dette for verdens beste bukser. De er litt for lange for meg og det gir jeg blaffen i, for det er det jeg har lett etter nettopp hele livet: lange bukser. Takk Zara, for at dere har skreddersydd disse beige herlighetene for meg fordi det er sånn det føles,

lol.

PANTS AND TOP FROM ZARA, SHOES FROM VIA VAI SHOES, BLAZER FROM HUNKYDORY, COAT FROM BUSNEL, THE PURSE IS VINTAGE PRADA

Se der var vi tilbake med antrekkspostene. I går var det et deilig vær i Oslo, du vet når sola bare titter frem inni mellom og det føles sånn akkurat passe, passe deilig, passe temperert. Akersgata er et sted jeg befinner meg mye av en grunn jeg ikke helt vet, for det første er det bare en nedoverbakke unna huset mitt holdt jeg på å si, leiligheten min, for det andre er det veldig pent her. Regjeringskvartalet, stedet vi vant tilbake, det kunne vært ødelagt men vi reparerte det, det er ikke vondt å gå her lenger. De tunge mursteinbygningene på Høyesteretts plass, bygninger vi ikke bygger lenger, hvor ble det egentlig av inngraveringer på veggene og store, høye søyler. Arkitekturen har tatt nye former, vi vil ha glass og plast, jeg lurer på hvorfor.

Når sola skinner på disse bygningene blir de bare enda vakrere, bedre, de ser flottere ut. Spesielt nå i april som de er omringet av noe som minnes om neon-grønne trær, de er jo så grønne at man nesten ikke tror det. Vent til mai og bjørketrærne våkner! Mitt favoritt-tre. (Fant forresten et veldig kult tre i Ekebergparken med Bahare i går, den hadde helt sinnsykt store borker på stammen.)

De klareste minnene mine finner alltid sted på denne tiden; våren, alt bra skjer på våren, gjør det ikke det? Bildene er tatt etter jobb i går, jeg har så smått begynt å jobbe et nytt sted, med nye kollegaer, det er veldig gøy og jeg klarer ikke å tenke annet enn at denne våren er veldig riktig.

Har forresten fått fotogleden tilbake, en blomst som har vokst ut på ny. En leser kommenterte det i helgen, at det så sånn ut, og det gjorde meg skikkelig glad. Mitt kjære Canon 5D som jeg elsker så høyt, som mobilen aldri skal få lov å ta fra meg.

JAKKE FRA JOFAMA, SKO FRA FRETEX, GENSER FRA H&M, BUKSE FRA GESTUZ

GO OOOFF! Siste dagen i Paris må så klart bestå av et sjukt fett antrekk. Jeg våknet opp til fuglekvitter og sol inn vinduet, like klisjé som det høres ut som, yup. Følte jeg var i en fransk film der jeg stod med en kopp kaffe i morgenkåpen min med den vakreste utsikten jeg har sett på lenge ut fra balkongen. Det var faktisk så vakkert at jeg kunne begynt å gråte. “The Paris Depression” er i alle fall ikke noe jeg har blitt utsatt for, til tross for at jeg har hatt ganske høye forventninger til byen hele livet mitt. Gleder meg til neste gang allerede!

Nå er jeg på flyplassen. For første gang i livshistorien min har jeg god tid (!), så jeg sitter her og redigerer bilder mens jeg hører på podcast. Å ha god tid er undervurdert. Selv om jeg gjerne skulle dratt fra byen 30 min senere slik at jeg kunne tatt en drink på restauranten på hjørnet der jeg bodde, bare for å… feire et fint opphold. Hehe.

LEVIS JEANS FRA VELOURIA VINTAGE, GENSER OG VESKE FRA ZARA, SKO FRA FRETEX, HATT FRA HOLM HATTER

Det er litt enklere å kle seg på høsten enn om sommeren. Flere plagg å jobbe med… Jeg elsker at været tillater meg å gå med bare en stor genser. Fryser ikke, er heller ikke for varm. 1. september. Jeg kjente det på hele kroppen da jeg våknet i dag morges. Soveromsvinduet mitt stod åpent i natt, og da jeg plasserte føttene på gulvet etter å ha reist meg fra sengen kjente jeg frysninger gjennom hele kroppen. Ubehagelig, men likevel godt på samme tid. Som om kroppen min våkner litt opp i den kalde luften. Flere følelser, flere tanker. Kroppen min får med en gang en ro i seg når høsten legger seg, det er vel vanlig å skulle “lade batteriene” om sommeren men det føles ikke helt sånn for meg. Haha. Jeg lader batteriene mine nå, jeg. Sene høstkvelder alene i leiligheten, med male-penselen i hånden og regndråper som treffer bakken på gaten utenfor. Men du… September? Ikke gå så fort i år, da. Please. Jeg sier det hvert år, likevel står jeg der i vinterjakka med snø under meg og fryser fingrene av meg mens jeg venter på trikken. Haha. Derfor er det bare å nyte dagene mens de enda er her. De siste solnedgangene, kveldene som enda ikke er helt bekmørke. Det er noe helt fantastisk med denne overgangsperioden som jeg ikke klarer å sette ord på. Bare… se rundt dere.

Nå er jeg på Egmont. Vi har hatt fredagsmøte og nå skal jeg drøfte ideer til et kult prosjekt med Nora. Jeg har skikkelig fredagsfølelse og det er så digg! Her har dere forresten gårsdagens antrekk. Perfekt for en dag på kontoret :)