KRIS

Jeg kom nettopp inn døra, føk ut tidlig i dag morges og merker at jeg bærer på denne følelsen mai og juni alltid gir meg: skoleslutt-atmosfæren, sommerferien er rett rundt hjørnet, du ser det på fargen på trærne og du ser det på menneskene, eksamen henger i lufta og det ser ut til at skolen alltid lever i meg på et vis, det spiller ingen rolle om jeg faktisk går på skole eller ei. Jeg tar det som et positivt tegn for min fremtidige studie-motivasjon, som for øvrig lever veldig i meg om dagen, dere merker det kanskje på meg. Synes det er skikkelig hyggelig at dere liker at jeg blogger om alle tankene mine rundt det. Skal ta dere med på hele reisen!

Lagde meg nettopp denne skålen til lunsj, det tok meg like kort tid som det tar å lage havregrøt, ish. Anbefaler A Food Marked som ligger en sidegate unna Torggata, det er en av mine favoritt-butikker i hele Oslo – ofte drar jeg dit med venner bare for å titte på og utforske alle matvarene de har. Dessuten oppdaget jeg den i fjor i en veldig fin periode i livet mitt, så nå er hele det stedet liksom bare… sjukt koselig. Vil dere at jeg lager en handleliste fra denne butikken, kanskje? Jeg har nemlig noen faste matvarer jeg alltid kjøper her, alt fra ferske urter som holder seg lenge til sauser til basisvarer til snacks (verdens beste sjøgress-chips for eksempel, det høres ekkelt ut men det er kjempegodt).

Risnudler har jeg alltid liggende, i denne butikken kommer de i haugevis av forskjellige varianter; penne, spaghetti, fusilli, tagliatelle, jeg tror de kommer i makaroni også.

I dag er det denne jeg vil tipse dere om. Jeg fant den i fjor da jeg og Sela loket rundt i butikken, en av de ansatte kom bort og anbefalte oss så vi måtte jo kjøpe, prøve, ja, den falt i smak, ganske raskt. Det er altså en paste, en suppemix, jeg vet ikke hva det beste navnet for det er, men en saus-miks som er latterlig god å bruke som base i suppe, nudler, pasta, wok, hva enn.

Dagens enkle lunsj: jeg kokte risnudler, hadde oppi en spiseskje med Hot and Sour soup mix, den er ganske sterk så man behøver ikke mye. Det aller beste er å la litt av kokevannet være i slik at det blir nudler i suppe og ikke bare nudler, men jeg silte alt ut denne gangen bare fordi jeg ville. Hehe. Med vårløk, fersk koriander og saften fra en kvart lime på toppen, mmm!

Om du ikke bor i Oslo ville jeg likevel sjekket ut nærmeste asiatiske matvarehandel. :) Kan godt være de har den der.

Jeg skal jo hjem i morgen! Det skjedde fort! Merker det alltid sånn på kroppen før jeg skal ut å reise, på en god måte, altså. Hele dagen blir satt i lys av det på en måte, tanken på at man snart skal et annet sted. Vestlandet, awhh, jeg gleder meg til å se hvordan naturen blomstrer hjemme nå.

«Jeg ville gjerne skrive en bok om årstidene
vår høst sommer vinter
de lyse dagene i april og juni
mørket i august
beskrive månedene ukene dagene
timene på dagen
og forandringene som gjentar det samme
alltid på en ny måte»

Slik åpner han sin nye bok, Espedal skriver alltid om årstidene, spesielt i denne boken, det er nøyaktige, hårfine skildringer av vinteren, våren, sommeren, høsten. Han betrakter og han observerer, ord for ord, han forklarer hvordan blomstrene springer ut i april og hvordan trærne blir fyldige igjen i mai, liljekonvallen, rododendronen, hvitveisen, jeg hadde nesten glemt alle disse blomster-navnene men han minnet meg på dem igjen da jeg lå i parken for første gang i år og leste ordene hans pent flettet inn i prosalyrikken i Året (2017).

Jeg ble introdusert for Tomas Espedal i fjor og har siden slukt alle verkene hans, jeg klarte ikke å lese noe annet i en periode. Året er ikke min favoritt, men jeg ville aldri vært den foruten så her er jeg.

Tekstlinjene fyller ikke bredden, han lager luftlommer midt i setningene, setningene, de er egentlig ikke setninger, det er ord som glir sammen i rim og gjentagelser, det er en kladd av en dagbok. Lyrikk-sjangeren plager meg av og til fordi jeg skulle ønske han fullførte tankene sine mer enn det han gjør, ordene svever noen ganger litt for høyt i luften for min smak, men så liker jeg det likevel:

«Hvor er her sier jeg rasende nå
slik en far er sint på sin sønn
som han har vært redd for å miste
og som han finner igjen uten
å kunne vise noe glede»

Året handler om hevn, om å elske den samme personen hele livet, om Janne, kvinnen han elsker så høyt og som han ikke klarer å slutte å elske, han skriver om det han ofte ellers skriver om i bøkene sine; drikkingen, reisingen, gåingen, kjærligheten, jeg leser Året og kjenner at jeg er på kanten av lei gnålet om kjærlighetshistorien hans, men så bryter han det opp og henter seg inn; han reiser til Frankrike og bestiger et fjell i Vauclausedalen, han drar på Litteraturfestivalen i Montpellier og ligger med bibliotekaren, drikker og røyker, observerer og tenker tanker kun et klokt menneske kan komme på å tenke, tenker jeg, han reiser på cruise med sin egen far og jeg elsker denne delen av boken, ferien de har sammen på båten, middagene med kapteinen, nabolandene, alle de andre ferierende, måten han ser seg selv i sin egen far og at han praktisk talt ikke takler alderdommen hans; det gjør vondt å se ens egen pappa visne.

Boken er selvutleverende i stor grad og jeg lurer på hvor mye det har kostet av forfatterens eget liv å lage denne boken, ofte tar jeg meg selv i å tenke «faen så ulykkelig han er» mens jeg leser, men så kommer disse setningene om blomstrene, måltidene han spiser, turene han går, stiene opp mot fjellet, det er fantastisk lesing, boken er sår og lidende men også så vakker at jeg noen ganger lukker den og tenker, herregud, livet.

Følelseslivet hans er nok slitsomt, jeg kjenner meg igjen.

Man kan si hva man vil om forfatteren, men litteraturen hans er genial og det er vanskelig å være så poetisk som det han er uten å være pretensiøs.

Jeg sitter igjen med noen spørsmål jeg gjerne vil spørre, men da røper jeg hendelsesforløpet så jeg holder tilbake. Et spørsmål jeg riktig nok kan stille er hvordan han orker å røyke så mange sigaretter og om han aldri blir fyllesyk, det tenker jeg på i alle bøkene han skriver; det kan da ikke være godt. Han virker for klok til å sigge og drikke så mye som han gjør.