Hjemme fra dagens utflukt til Skar; enda et nytt badested i Oslo omegn oppdaget. Først, busstur fra Nydalen mot Skar, kjøre forbi badeforbudte Maridalsvannet, rent og urørlig, det er drikkevannet som renner ut av springen min og som jeg synes smaker så godt. Jeg følger stien inn mot Øyungen: svanedammer, solvarme, høye furutrær som stolte og rake strekker seg mot himmelen og som minner meg om mai. Folk i hengekøyer. Tror bestandig at jeg har sett og gjort alt i denne byen, men forbauser meg alltid over at det absolutt ikke stemmer. Oslo. Uff, en eviglang kjærlighetshistorie. Bare elsker denne byen. Kaste seg ned på sengen etter en lang dag i skog og sol, puste ut. Sommer lukter herlig. Skulle ønske det engelske adjektivet «awesome» hadde en adekvat oversettelse. Rått, kanskje? Sommer er helt rått.
Har begynt å se på TED talks på YouTube, men merker jeg blir irritert om foredragene varer lenger enn 15 minutter når tidsbegrensingen på et kvarter er hele konseptet for TED-konferansen. Men, masse nyttig. (Gjorde raskt Google-søk nå og må legge til at jeg bommet litt, det er 18 minutter) Jeg leser ikke selvhjelpsbøker fordi jeg stort sett synes det er unødvendig bruk av tid, det er bedre å bare leve enn å lese om hvordan du skal leve (duh….), og det får meg dessuten til å tenke en tanke: vi er flinke til å være barn, flinke til å være gamle, men den tiden i mellom barndom og alderdom er den vi sliter mest med. I alle fall når det kommer til å være seg selv. Alle sier: vær deg selv. Ja vel, men hvordan? Hver dag prøver jeg å være mest mulig meg selv. En god dag er bestandig en dag jeg har vært mye meg. Det beste med TED-snuttene på YouTube er forresten kommentarfeltene. Nå elsker jeg kommentarfelt på internett generelt, synes det er artig å se hva folk tenker. Hvis du ser bort ifra all dumheten folk lirer av seg, så er det mye fint å finne, særlig små, korte, ærlige meldinger som folk legger igjen. Leste f.eks denne kommentaren under en foredraget om The Art of Being Yourself: «This makes me want to take up space. It reaffirms that I am a child of the universe, I have a right to be here just like the trees and the stars…» Så fint..
Juni’s melankoli.
I stedet for å lese selvhjelpsbøker kan du for eksempel lese Tove Nilsen. Jeg var på vei til parken for å møte noen venner for å spise sushi en sen sommerdag her forleden, på veien dit gikk jeg forbi Adamstuen Antikvariat. Der lå Tove Nilsen sin Etter Kairo liggende på et stativ utenfor butikken, til latterlige 10 kr. Leste på internett at til tross for en stille Thereses gate de siste månedene, har antikvariatet overlevd pandemien takket være nettsalget. Det gjorde meg glad. Kjøpte boken, selvsagt med dårlig samvittighet for at den kostet så lite. Etterpå bebreider jeg meg selv for å dårlig samvittighet uten å gjøre noe med det. Kunne ha lagt igjen en 100-lapp i det minste? Faen. Ja vel. Jeg dro i parken, spiste sushi og hang der i hyggelige timer, hele tiden med denne romanen i veska og i bakhodet, full i iver over å starte på det jeg antok ville være en god bok; da klokka ble midnatt dro jeg hjem og leste helt til det ble så mørkt som det kan bli i Norge en juni-natt. Tove Nilsen er et geni med bokstaver og ord, hele romanen liksom flyttet inn på soverommet mitt. I Etter Kairo er jeg-et en mann, og jeg liker hvordan hun får det så bra til, å være mann, selv om jeg-et og mannen selvfølgelig ikke er henne, så er det likevel hennes ord og tanker han er laget av… Hun er god, nei, dritflink. Jeg har lyst å bo i tekstene hennes. Dessuten gøy å lese en bok fra 2000, før inntog av smartelefoner osv..
Liker de nye, lange blogginnleggene dine, så flotte å lese! Anbefaler deg Amanda Palmers TED-talk som heter the art of asking om du ikke har sett den allerede!!
Oi, så TED talk’en nå. Jeg… øhm, er tom for ord? Så bunnløst ærlig og sann hun er mot seg selv – og for et perspektiv. Dette er kanskje en av de bedre TED talksene jeg har sett noen gang.
Tusen takk for fine ord, forresten!
Åå, jeg er så glad du sjekket den ut, tenkte meg du ville like henne! Veldig interessant perspektiv på ting ja! Det ligger også ute en veldig kul video på youtube om tiden da hun kledde seg som bruden på gata, den heter «Amanda Palmer bride-tripping». Veldig fint om å være litt lost i starten av 20-årene, men hvordan det å være lost kan være en fin greie også.
Takk for at du tok deg tid til å svare :)
Du skriver så utrolig fint og inspirerende.
Av ren nysgjerrighet: Når du skriver ordet melankoli, hvilken stemning sikter du til da? Jeg forstår ordet ganske negativt, og måtte gjøre et googlesøk for å se om jeg har misforstått. På SNL står det: «Melankoli er en dyp form for depresjon kjennetegnet ved tap av interesse for eller glede ved de fleste eller alle aktiviteter». Er det i en slik betydning du tenker det? Fikk en så god stemning av bildene her, så det stod ikke helt i stil til det. Lurer derfor på om ordet melankoli kan forstås i en bredere forstand enn slik jeg forstår det? Synes egentlig det er et veldig fint ord, så det er et ord jeg gjerne kunne benyttet oftere dersom det rommer mer enn bare dyp depresjon.
Tusen takk, Anna!
Jeg har veldig lenge brukt ordet melankoli feil. Hehe. Har også måtte gjøre Google-søket på hva det betyr, og det er jo som du skriver: en depresjon. Ofte er det egentlig et annet ord jeg har lett etter, ikke nostalgi, heller ikke sentimentalitet, men noe i den gaten? Vel. I dette bildet, og i hele beskrivelsen min av sommer, mener jeg å bruke melankoli. Juni’s melankoli. Kanskje det finnes et bedre ord, i så fall håper jeg at jeg finner det, men det er noe med juni, sommeren, som er så vanskelig fordi det er den beste tiden på året, og jaget og forventningene som følger med er nesten umulig å holde tritt med.
Konklusjon: Melankoli er ikke helt treffende, det ser jeg nå, men det er ment som at juni er veldig følsomt, og at disse følelsene også slår ut negativt. Ikke til en depresjon, nødvendigvis, men ja – deprimerende følelser.