Hører på favoritt-musikken min, googler teksten og leser den nøye. Ser ut vinduet, ut til parken på St. Hanshaugen og lurer på hvorfor folk henger i store gjenger. Spørsmålstegn? Hallo? Vasker klær, setter sammen klær, tenker på hva jeg vil gå med i vår. Jeg leser bok, i boken leser jeg om Olav Nygard, Hildegunn Dale, Hölderlin, Rimbaud, norske, tyske og franske lyrikere, jeg sjekker dem ut og prøver å forstå diktene, jeg forstår lite. Lyrikk er vanskelig, mye vanskeligere enn litteratur, men det er slike ting man har tid til i karantene. Jeg smører ansiktet i arganolje på morgenen, spiser opp maten i kjøleskapet og i skapene, håret mitt blir oransje igjen, slik håret mitt alltid blir mot sommeren. Jeg går små turer for å ikke bli gal, noterer det jeg ser. Slik holder jeg på. Sitter i den oransje solveggen på balkongen, lurer på hvordan sommeren blir. Lurer på hvordan livet blir. Det er slike tanker man gjør seg man er i karantene og verden har stoppet opp utenfor vinduet. Koker opp vann, putter kaffefilter i håndbryggeren, skrur på DAB-radioen jeg fikk av far til jul, vender den ut mot bakgården. Heller det boblende vannet over de malte kaffebønnene og følger med på hvordan Hario-kannen sakte fylles med gyllenbrun kaffe. Å stå alene på kjøkkenet opplyst av solskinn, å se på kaffe som blir til. Lykken er ikke vanskelig. Jeg må si, jeg har levd et godt liv i karantene til nå. Kjenner meg takknemlig for å være frisk og bo i et trygt hjem. Jeg er takknemlig for bestevenninnene mine, min bror. Vi prater i telefon hver dag, tuller og ler som om verden ikke stod på hodet. Har alltid visst at jeg er heldig, men nå skinner det sterkere gjennom enn før.. :)
Slik er det ikke for alle.
Nå vil jeg skrive til dere som har det vanskelig i denne tiden..
Jeg tenker på dere som er ensomme og som føler dere utenfor, kanskje mer enn noen gang. Jeg tenker på dere som kjemper dere gjennom dagene med psyskiske problemer som blir sittende fast i eget hode i isolasjon. Travelhetene har bare blitt revet bort fra oss, det kan være vanskelig å holde seg opptatt og borte fra vonde tanker og følelser. Jeg tenker på dere som er i et destruktivt samboerskap og ikke har klart å komme dere ut av det enda, og som dag inn og dag ut må stå i det, jeg tenker også på dere som bor med en far eller mor som ikke er snille, eller som sliter økonomisk. Jeg vet det ikke hjelper at jeg sier det, men jeg vil bare at dere skal vite at jeg tenker på dere hver dag jeg våkner.
♥ ♥ ♥