Annonse

Halloooo!!!!

I gang i vår designet jeg noen pene smykker.

Land og strand har jeg lett etter den perfekte størrelsen på øreringene jeg liker å ha på meg når jeg går ut døra om morgenen, den har ikke vært å finne, den perfekte størrelsen altså, dette ble spin-off til smykkene jeg og Syster P har laget.

Iiiiiiiik!!

Først og fremst:

Smykkene er til salgs nå. HER

Dere betaler kun frakt (ikke noe toll eller moms) fra nettsiden.

Jeg skal hoste middag på Kolonihagen i kveld og jeg grugleder meg slik jeg gjorde før bursdag på barneskolen.

Hele kolleksjonen finnes i gull også. Dette blir et sølv-innlegg.

Chunky ringer fordi dere vet hvor mye jeg elsker chunky ringer.

Dette er ørepynten jeg tar på meg i stedet for sminke.

Heiiiii!!!

Omg, se på ringene her.

Burde tatt ut de gamle øredobbene men det glemte jeg, poster dette mest fordi brynene mine ser helt dope ut her.

HELE KOLLEKSJONEN KAN DU SE OG SHOPPE HER. HÅPER DERE LIKER DEN, DET GJØR JEG <3 NÅR DERE BESTILLER BETALER DERE KUN FOR VANLIG FRAKT (IKKE NOE MER!) <3

DET FØRSTE JEG TENKER NÅ ER… HALLO, HVEM VIL AT JEG SKAL KJØRE GIVEAWAY?

På fredag tok jeg helg med mild eksem i ansiktet, det var nok en god gammeldags kombinasjon av stress og mangel på søvn. Jeg har fått en latterlig god krem av hudlegen min uten et eneste gram kortison i, den er så effektiv at jeg nesten blir gira når disse rødlighetene dukker opp for tryggheten er til å ta og føle på: jeg kommer til å ta livet av alt sammen før det har gått 12 timer.

Etter jobb på fredag gikk jeg i sola til Deichmanske Bibliotek, ved inngangspartiet måtte jeg stoppe opp og se på den store, innbydende bygningen og de pene søylene som holder den oppe. Praktfullt. Betalte for lånet av en datamaskin og printet ut to kopier av en avtale, logget meg så ut av maskinen, på med solbrillene, ut i sola igjen, ut til denne fredagen som ser ut til å være et slags skille mellom sommer og høst: jeg gikk hjem, opp den vel bevandrede Ullevålsveien, med arkene i hånden og visualiserte livet mitt det neste halve året i hodet.

Hjemme igjen signerte jeg arket, skannet det, sendte det avgårde og drepte eksemen før lørdagen hadde rukket å melde sin ankomst. Fantastisk.

Så, god mandag dere. Har dere hatt en fin helg? Det føles ut som om at jeg finner ut av livet med litt større skritt av gangen nå for tiden, det er deilig. En sånn følelse som sitter skikkelig tungt og godt i kroppen.

På en annen side så må det bare sies, jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal la være å si det: jeg blir så sur når jeg ser alle disse voksne menneskene som fortsatt er usikre på seg selv fordi jeg lurer på hvordan i all verden de ikke har klart å finne ut av ting enda. Du har hatt hele livet på deg, kom igjen. Hvorfor jeg irriterer meg er så klart fordi jeg lever i denne forventningen om at den dagen jeg er voksen skal jeg ha funnet ut av alt, i alle fall det grunnleggende, det som brenner, meg selv om ikke annet, men så ser jeg alle disse bevisene som peker imot denne teorien, jeg ser dem rundt meg hver eneste dag.

Satser likevel på at jeg er på god vei, jeg har bare levd i 22 år enda. (Trikken tutet høyt på meg i dag morges, hjelp, er derav ekstra takknemlig for livet denne mandagen) Håper dere har en fin start på uken! Jeg skal mye gøy de neste dagene, skal være flink å ha med meg kamera rundt om <3

På et eller annet tidspunkt kommer jeg forresten til å føle et behov for å prate om den nye filmen til Tarantino. Hvem har sett Once Upon A Time In Hollywood? Jeg skriker. Kunst med varighet på 2:40 t. Så mange bra referanser. Så bra skuespill. Så så så bra.

Annonse

Kjolen min er fra GANNI <3

Å kle seg fint på søndager er slett ingen dårlig idé. Jeg var nettopp på kino som jeg hadde gledet meg til absolutt hele uken, ofte føler jeg nesten av en stor og vesentlig del av livet er gleden før alle disse eventene vi foretar oss. Snakket med Håkon på telefon i går og innså i egen tale at jeg gleder meg til veldig mye om dagen, jeg gleder meg til alt fra gjøremålene mine i morgen til å besøke han i Jordan i det jeg tror blir oktober, nå om dagen gleder jeg meg plutselig til våren 2020 også. Sommeren 2020. Hele 2020. Det gjorde jeg ikke for noen uker siden, ikke at jeg gruet meg, men plutselig ble dette lyset kastet over livets dager, gjøremål, og alskens prosjekter. Har dere en fin søndag?

I sommer kjøpte jeg meg ny telefon! Etter mange år. Den døde en sommermorgen i juli og da var det bare å gå til fots til Bogstadveien, uten musikk på ørene denne gangen, sette foten inn i den store, lyse Apple-butikken og spørre om jeg kunne få kjøpe ny mobil. Ja, det kan du. Takk skal du ha. Jeg er på starten av det jeg tror er en immunitet mot veldig ny teknologi, så jeg gikk for samme som sist, iPhone 7, som et slags rop om at verden går for raskt fremover.

Den forrige var sønderknust, så knust at jeg til tide og utide ikke kunne se hva jeg skrev på melding til vennene mine. Forbausende hva man vender seg til, men denne gangen er jeg føre var med skall rundt hele mobilen: glassdeksel på front, blomsterdeksel bak.

Mitt er fra svenske iDeal of Sweden som jeg har blitt skikkelig glad i, jeg fikk tilsendt min første Qi-lader fra dem i våres og føler at jeg skylder dem å si at det gjorde livet noen hakk enklere. Jeg bruker alltid deksel, da mener jeg alltid, på samme måte som jeg aldri går ut av døra uten klær så lar jeg heller ikke mobilen være naken – nå for tiden kler jeg den opp i blomsterprint.

Dette er en del av kolleksjonen til Negin Mirsalehi <3

Elsker, elsker fargene!

Kjøper du et deksel på iDeal of Sweden nå får du 1 til med på kjøpet. I tilfelle du ikke klarer å bestemme deg for hvilket design du vil ha <3

2 FOR 1 NÅ!

Dette tilbudet gjelder for hele sortimentet, forresten. Sjekk ut alle produktene HER!

Vi har allerede begynt å planlegge familieferie for 2020. Man må helt tilbake til 2012 for å minnes vår siste ordentlige ferie sammen som familie, det var da vi satt oss på flyet fra Gardermoen og noen timer senere landet på en ekstremt smal rullebane mellom to kraftig skogkledde åser på den greske øyen Skiathos. Hvis man er så vågal at man kikker ut vinduet rett før man lander kan det se ut til at man skal snitte hodet på ikke bare bygninger men også mennesker, det er nesten påfallende å sitte på et maskineri av et fly i sikkert 300 km/t mens man omtrent ser innholdet på lunsj-tallerkenen på tavernaen under, men det gikk skadefritt for seg og vi endte like etter opp på sør-siden av øyen på et sjarmerende leilighetskompleks bestående av kun 5-6 boliger. Jeg husker bare karikaturene av den villa-aktige bygningen og den lunefulle hagen rundt, og britene. Internettet sugde og grenset til ubrukelig, jeg hadde enda ikke rukket å eie min egen bærbare PC (hjemme blogget jeg fra pappa sin stasjonære) og jeg fikk grint meg til å låne Håkon sin HP-variant fra skolen. Dette munnet så klart ut i en hel del krangling på denne tiden, for lånet av denne dyre eiendelen skapte en ubalanse i søskenforholdet som satt meg i en slags gjeld overfor han, jeg skyldte han en form for takk for at jeg tok hans ene og kjære datamaskin til odel og eie under dette oppholdet, det klarte jeg så klart ikke å gi, men vi delte rom, med utgangsdør rett til bassenget som ingen så ut til å bruke andre enn oss, og vi hadde verdens beste ferie.

Da Håkon dro til Jordan i sommer fikk alle litt panikk, ikke at Jordan er så langt at det er krise, men at 3 år er lenge kan vi enes om og da vi sa farvel i sommer kunne jeg se det i øynene på alle sammen; redselen for at familien skal gå i oppløsning. Kjernefamilien, denne klanen. Så klart sier man ikke det høyt, og så klart skjer det heller ikke, men man blir redd og man blir spontan; la oss alle feire neste sommer sammen.

I 2020 skal vi altså på familieferie igjen. Vi skal leie en leilighet et varmt sted i verden, jeg og Ingeborg skal dele rom. Håkon sin kjæreste skal være med, mamma og pappa, de gleder seg, jeg ser for meg lange frokoster i skyggen på et langbord fylt med appelsin- og kanskje tropisk juice, baguetter, frukt i mange farger, man bader fra frokost og helt til lunsj, tar seg en pause midt på dagen, leser bok, leser nyheter, jeg blogger nok sikkert, på kveldene veksler vi mellom å lage middag hjemme og dra på de lokale restaurantene.