Fredag. Jeg våkner med Sari ved min side, litt for tidlig kanskje. Angrer i noen raske sekunder på at jeg lot vinduet og balkongdøren stå på vidt gap hele natten, for når jeg drar av meg dynen og strekker meg etter den store genseren som ligger på en stol litt bortenfor reiser alle hårene på kroppen seg. 31. august, hjelp. Trakter meg kaffe og heller oppi litt havremelk i koppen fordi jeg vet det enda er litt for tidlig, stopper etter en kopp, legger meg ned på teppet på kjøkkenet og hører på radio mens jeg spiser en avokado med skje. Jeg har fått gjort alt jeg vil gjøre denne uken og det gjør meg glad. I går tok jeg og Helene en shoppingrunde på Grønland, kommer hjem med altfor mye grønnsaker og frukt, smiler fornøyd. Jeg og Helene har begynt å gå! I stedet for å ta buss. Det er kjempekoselig å gå, denne byen er jo laget for det. Jeg er i så mye aktivitet om dagen at når kvelden kommer sovner jeg før jeg har rukket å skrive god natt. Samme skjedde i går. Ikke no’ i mot det.

Freeeeedag! Jeg har begynt å gå mye i fjellklærne mine om dagen, synes det er så deilig.

Sari kom med en gave til meg i går kveld. Dusj- og håndsåpe fra Beldi, som mammaen hennes selv har laget. Hun visste hvor glad jeg er i disse!! De dufter grønn te og argan, laget på naturlige ingredienser fra Marokko. Disse stod på badet vårt i airbnb-leiligheten i Milano, så jeg føler jeg er tilbake i februar.

For to dager siden brukte jeg, Helene og familien hennes en hel kveld på å ta ned det gamle skapet som stod her og sette inn denne kommoden. Det var Helene sin, hun kjøpte den brukt da hun var tenåring. Herlighet, for en ære å arve den. Nå har jeg minner fra alle menneskene i livet mitt i denne leiligheten, alt har en historie bak seg og det er så koselig!!! Jeg skal så klart ha et større klesskap også, men jeg får plass til buksene mine her og litt mer akkurat nå, så jeg er fornøyd. 

Og så var vi her igjen. Litt kaldt, litt varmt. Ikke sommer, ikke høst, noe et sted i mellom. Tør ikke helt å legge bort kjolene, bare sånn i tilfelle. I tilfelle det skulle komme en siste sommerdag hvor jeg kan danse rundt i den hvite kjolen jeg er så glad i. 

Kveldene ser ofte sånn her ut og det minner meg om Førde uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg savner å være hjemme med Håkon og lillesøsteren min. Bare sånn, en helt vanlig helg hvor vi kommer hjem fra en tur i byen til at hele huset luktet hjemmelaget pizza. Sitter oppe til halv tre og ser på Criminal Minds til jeg er så redd at jeg ikke tør å legge meg med døra igjen.

DETTE. Er en grunn nok i seg selv til å stå opp. St. Hansparken utenfor vinduet mitt tror jeg er halve grunnen til at jeg elsker dette stedet så mye. Elsker den skarpe luften som er ute nå. De sterke fargene <3

Jeg drikker minst 3 kopper te om dagen for tiden! SWEET CHILI fra Yogi er min favoritt, den smaker helt sinnsykt godt. Vanligvis synes jeg te bare har vært en sånn «koselig» greie, men denne drikker jeg faktisk bare fordi den er GOD. Jeg har forresten begynt å gå litt lei av øreringene mine, så jeg er glad jeg ikke kjørte all in på begge sidene. Det er fint, men kan kanskje bli litt mye? Hva synes dere? Yes or no med mye bling i ørene?

Det er skikkelig mange som spør hvor jeg har kjøpt kaffekannen min, den er faktisk fra Espresso House og kostet ikke så mye. 399 kanskje? Jeg elsker den! Har laget kaffe hver morgen siden jeg kjøpte den i fjor, en sann glede i hverdagen!

Portett av Simen Ulvestad (Instagram @ simenulvestad). Jeg liker dette bildet… <3 Nå skal jeg til byen og kjøpe avokado på Grønland, ny saltvannsspray, dobørste og messing-knagger til å henge opp håndklær på badet. Kanskje titte en tur innom den nye Zara-butikken også. OG! Jeg trenger enda flere planter.

Jeg rusler hjemover med slitne føtter etter en lang dag, det føles ut som en liten evighet siden jeg luktet og beundret syrinene som en dag plutselig fylte hele byen. Neste sommer kjenner du ikke meg, neste sommer husker du kanskje ikke stemmen min lenger. Neste sommer bor jeg ikke et nytt sted, neste sommer bor jeg fortsatt på St. Hanshaugen og det gjør jeg nok sommeren etter også. En tur til utlandet for å gjøre ting jeg aldri har gjort før, hjem igjen. Det skal ikke mer til enn en tur i skogen for å huske hvem jeg var og hva jeg lovte meg selv. Jeg går hjem etter en lang dag og og kniper igjen øynene mens jeg smiler for meg selv. Hiver bootsene av meg, lar de ligge slengt på hver sin side av gangen. Skulle det bli så fint? Skulle jeg virkelig glemme å tenke på deg? Står opp til en kald sensommer, hiver på meg skinnbuksa jeg hadde på meg i går og bootsene som ligger i hvert sitt hjørne i gangen, løper ut med bustete bryn og lurer på hvordan jeg kunne bli så fri. Jeg og Helene kjøpte blomster på Stortorvet og rundstykker på Baker Hansen klokka 10 i dag. Tekster henne på vei hjem «han likte bildet mitt!!!» og gliser for meg selv der jeg går med havrespelt i den ene hånden, tullipaner i den andre. Leiligheten min er nymalt, jeg har lært meg et nytt stykke på piano, jeg har to svære avokadoer i veska mi og dette blir en bra onsdag.

Jeg er på en skikkelig god flow om dagen, og det er så deilig. Trener hver dag, henger med venner, lager god mat, har perfekt døgnrytme, jobber vanlige tider, ja, dere vet. Det er sånn her jeg vil ha det. Tidligere har jeg sagt at «jeg kommer alltid til å være en litt kaotisk person», og det stemmer nok, men livet mitt trenger ikke å være kaotisk på alle områder. Tok på meg anorakken og trente i regnværet i går kveld, slo rekorden min opp trappene og følte meg bedre enn noen gang.

I dag stod skogstur på morgenkvisten for tur, og jeg tråkket i et ormebol på vei hjem. Min største frykt er å møte på en hoggorm, og tro det eller ei, det har aldri skjedd. Jeg har vokst opp med fjellturer hver helg i barndommen, aldri sett en orm på kloss hold. Veldig rart, egentlig. Det er jo bare gjort frykten enda større. Edderkopper og småkryp? Plager meg ikke. Men å skulle møte på en SLANGE i skogen? De er så skumle!!! Og annerledes!! De er en muskel, en kroppsdel?! En av guttene i klassen min på barneskolen pleide å fange hoggormene etter halen på klasseturer, jeg trodde så klart jeg skulle besvime. Er vanligvis ikke pyse, men når det kommer til slanger? Jeg er verdens største pyse.

Ja. Det ble en spenstig start på dagen, i alle fall!!! Kjempegøy, faktisk. Jeg elsker å stå opp tidlig og få mye ut av dagene, man får så mye overskudd og det er så deilig!!

Nå sitter jeg på Espresso House og skal gjøre kontorarbeid ut arbeidsdagen. Siste del av leiligheten min blir malt i dag, badet blir SÅ fint nå som det blir helt hvitt. Mye, mye lysere! Gleder meg til å vise dere :-)

Jeg husker da jeg var 12 og mamma hadde vinkveld med «vinklubben» sin hjemme. En av mine favoritter. Mamma vasket hele huset, kjøpte inn nye blomster for anledningen, ikke et eneste rom i huset var uten levende lys. Til og med lyktene ute på verandaen var tent, jeg fikk en sånn varm følelse i hele kroppen som jeg klarer å føle på men ikke beskrive. Jeg slapp å delta, eller, jeg fikk naturligvis ikke lov, men jeg elsket å sitte inne på rommet mitt med mine egne greier å høre på latteren, lukten av nystekt focaccia og en suppe som hadde småkokt på kjøkkenet hele dagen. I min egen lille verden, den verdenen jeg liker best.

I går da jeg skulle legge meg ble jeg liggende å se på bildene til en av favorittfotografene mine, pierrot @ Instagram. Bilder av jungler og fjelltopper og fregner på et pent ansikt og mennesker som bader langs kysten i Italia, var det virkelig alt som skulle til for at hjertet mitt skulle banke litt fortere? Det høres jo helt tåpelig ut, og kanskje jeg er det. Litt tåpelig. Noe i meg skjer om dagen, jeg vet ikke hva, det er som om hele barndommen min strømmer gjennom blodet mitt på nytt. Et bilde av glitrende vann treffer meg på midten av hjertet, jeg får lyst å ta av meg alle klærne og hoppe uti slik jeg gjorde da jeg var sju. Hver gang vi var på familieferie og vi hadde kommet til siste dagen før hjemreise pleide jeg å ta det siste badet og flyte på vannoverflaten. Henda ut som en sjøstjerne, halvveis dekket i saltvann, ørene akkurat under vann slik at jeg ikke kunne høre noe som helst. Og litt sånn føles det nå. Så stille at alt jeg hører er følelser. Høst.

Ja. Høst.

<3

St. Hanshaugen er lydløst på morgenen. Bladene på bakken kjennes ut som små skår av en sorg som ikke egentlig finnes, men jeg har fortsatt tid til å ta årets siste bad. I fjor badet jeg jo helt til slutten av september.