Jeg sluttet å sette meg nyttårsforsetter for flere år siden, det er enklere å heller se på ny dag som en ny start, men det siste halvåret, frem til nå, har jeg vært på en så utrolig spesiell reise med meg selv. Denne høsten, denne vinteren, perioden frem til jul har forandret utrolig mye inni meg. Jeg har vært ekstremt opptatt hele tiden, ingen skjønte hva jeg var så opptatt med, jeg forstod det kanskje ikke selv engang, men jeg har hatt et sinnsykt behov for tid med meg selv. Alene i leiligheten, alene i gatene, alene på fjellet, alene på bussen, det har vært så godt, godt å ikke være redd for noe lenger, godt å kjenne på ekte lykke selv om det er helt stille. Noen ganger har jeg følt at jeg nesten har vært egoistisk som har brukt så mye tid på meg selv, det er noe jeg reflekterte mye rundt da jeg var hjemme i julen. Jeg følte jeg kom frem til en rettferdig konklusjon, og det er jo så enkelt som at den eneste du alltid har når alt kommer til alt: det er deg selv. Det er ord jeg egentlig ikke liker å si høyt, for det er ikke en tankegang jeg vil leve livet mitt etter, men det er fint å ha i bakhodet på veien. Ingenting slår kjærlighet, jeg er så glad for at jeg får lov til å leve dette livet her og at jeg får lov å føle meg elsket for alt det jeg er, oppå det er jeg også ekstremt takknemlig for kjærligheten jeg har for meg selv.

* Alltid være ærlig. Jeg tror at dersom man alltid er ærlig så har man ikke noe å bekymre seg for i livet. I år innså jeg nemlig at jeg ikke alltid er ærlig: jeg lyver aldri, jeg er verdens dårligste løgner, men jeg unngår ofte å si det jeg føler eller tenker i mange situasjoner fordi jeg synes konfrontasjoner er ubehagelig. I 2019 vil jeg ikke unngå noe. Jeg vil være ekte, ærlig, det er ikke noe galt å si hva du tenker på.

* Fortsette gjenbruk. 2018 har vært et stjerneår for gjenbruk! Vintage meg her og vintage meg der, jeg er så glad i alle skattene jeg har funnet, men mest glad er jeg for den fine planeten vår. Favoritt-steder å handle brukt: Velouria Vintage på Grünerløkka, torget på finn.no (bare søk på favoritt-merket ditt: Valentino f.eks), Tise, Ma Vintage på Briskeby, UFF i Prinsens gate.

* Jeg vil at 2019 skal være et år hvor jeg har på meg pene antrekk og er velstelt; det gjør også noe med hvordan jeg føler meg. Den siste tiden har jeg blitt veldig glad i å kle meg formelt, og det ser kanskje ut til at jeg er på vei til en liten stilendring. Bare sånne småting som å lære meg å sette opp håret fint med hårpynt, gå oftere i strømpebukse og kanskje eie et par flere pensko. Kåper, lange frakker, bukser i ull, skjorter med pene snitt og gensere med høy hals.

* Ta vare på kroppen min: bruke SPF 50 året rundt, klippe håret jevnlig, sove nok, strekke kroppen, gjøre yoga, gå i stedet for å ta buss (det har jeg gjort helt siden oktober nå!), fortsette å holde meg unna store mengder alkohol og festing, slik jeg har gjort dette halvåret. Det har vært helt nydelig, jeg kan ikke beskrive det, jeg føler meg totalren i kropp og sinn.

* Dyrke vennskapene mine. Jeg synes alltid det har vært vanskelig med venner, og dette har vært et helt banebrytende år for meg: jeg har fått meg ekte venninner. I barnehagen lekte jeg kun med gutter, jeg synes det var enklere, jenter er ikke alltid det enkleste å forholde seg til. Ikke er jeg verdens letteste person heller: jeg er introvert, litt rar, men jeg som alle andre trenger jeg også noen om å prate med om gutter, jenteting, jeg er jo vanvittig utadvendt på mange måter også. Helene, Sari og Sela er tre vennskap jeg har brukt mye tid på i 2018, jeg har hatt det så gøy at jeg av og til har tenkt «jeg visste ikke at vennskap kunne være en så fin greie». Jeg blir helt varm i kroppen av å tenke på det, hvor verdsatt jeg har følt meg av venninnene mine, hvor glad jeg har blitt i dem. Kjærlighet på en helt spesiell måte. Gode venner vokser ikke på trær, så ta vare på dem når du har funnet dem!! :)

* Ellers vil jeg bare fortsette som før, jeg er veldig fornøyd med hvordan livet er nå og føler at jeg har lagt en veldig fin base for livet mitt fremover. 2018 viste meg hvor sterk jeg er, og om jeg får lov å si det: jeg er SKIKKELIG stolt. Jeg føler meg veldig kick-ass-woman for tiden!!! :) Noe sier meg at 2019 ikke er helt trygt, jeg SPENNER setebeltene. Det burde dere også gjøre!!!

Håper ikke dette innlegget ble for langt. Har dere noen nyttårsforsett?! Gjerne fortell meg! Og herregud!! Takk for at dere fortsatt er her med meg, dette stedet har aldri vært så viktig for meg som det er blitt nå. Den tette kommunikasjonen jeg har fått med dere er kanskje også en av grunnene til at jeg har turt å være såpass mye alene også: jeg føler liksom at jeg har dere med meg hele tiden. Det kan høres ut som det har klikka for meg, jeg tror ikke det. Jeg er bare veldig, veldig glad i dere. Takk for at dere har tillit til meg! :) X

Og la oss gjøre 2019 helt magisk.

Annonse

Hei og god nest-siste dag av 2018!!! Nå vil jeg gjøre en liten recap med LOUDS i året som gikk. Ikke glem å sjekke ut favorittene mine samlet HER.Vi startet året med «Ghost Project» som et dekknavn for hele prosjektet. Her i København! Jeg, Madde og jentene i LOUDS så på Holzweiler-visningen sammen, siden de skulle ta inn plagg derfra i nettbutikken. Såååå lenge siden, samtidig ikke. Veldig gøy å se tilbake på.

Jeg har aldri vært med i oppstarten av en nettside før, og det var en veldig spennende, lærerik prosess å være en del av som jeg er utrolig takknemlig for. Det som var gøy fra starten av var at jeg og Madde fikk være tett med dem på oppstarten, vi fikk ta stor del i hele prosessen – og som blogger som alltid har jobbet alene var dette helt nytt for meg. Jeg fikk altså kjenne på noe jeg aldri visste at jeg egentlig hadde savnet: et jobb-fellesskap. Veldig sunt for oss mennesker! Her på møte på Alnabru, litt spent, som dere kan se.

Vi blir med på innkjøp av klær: denne dagen husker jeg så godt. Det var starten av mars, iskaldt i Oslo, men jeg var i skikkelig godt humør, denne tiden på året er alltid litt deilig; du vet at våren ligger og lusker rett bak hjørnet. Da vi kom på VANS sitt kontor blir vi møtt av verdens søteste hund, en chowchow, jeg klarer altså ikke å forstå hvor søt den er engang. Det er VANS sin maskot!!! Jeg forelsket meg også i livets teddyjakke. Den røde er så FRESH. Her!

Det er duket for den første kampanjeshooten! Vi møtes på Bislett 07:00 en småkald vårdag, en modell fra Team, en modell fra Idol Looks, meg og Madde, hår og makeup, og så klart LOUDS-teamet. Lite visste vi om at vi skulle ta bilder i verdens feteste lokale, det er som å ta et steg inn i en studioleilighet i Brooklyn, en times kjøretur unna Oslo. Industrielt, slitt betonggulv, meterhøye vinduer, brede vinduer, det er plass til så mye lys i dette rommet at det er helt vilt. Jeg husker ikke hva dette studioet heter, men jeg skal finne ut av det. Har en følelse av at jeg kommer til å være her igjen en dag… :-) Slengbuksene fra Colorful Regel er forresten så fete! Denne i grønn er som sydd for meg, haha.

Grønn genser HER, bukse HER

Ghost Project ble døpt om til LOUDS (etter mye frem og tilbake om hva de skulle hete, det var så vanskelig å bestemme seg!!) og vi kjørte lanseringsfest hos meg på Løkka i bakgården min. Dette var SÅ gøy! Absolutt noe av det gøyeste jeg har gjort med dere lesere, det var så utrolig nært og privat, vi drakk vin og danset til Miley Cyrus i stuen min på full guffe. Mamma var i byen og hun hjalp oss å stelle i stand til festen sammen med LOUDS, vi hengte opp klesstativer i bakgården og alle fikk med seg goodiebag. Det var rett og slett bare en sinnsykt vellykket lanseringsfest. Jeg følte jeg fikk pratet ordentlig med dere, og flere av de som kom møter jeg fortsatt på gata og følger på Instagram. Så utrolig fine dere er!! Jeg mener det. Skikkelig bra mennesker.

Så glad var jeg for at vi hadde lansert!! Jeg gleder meg forresten til å pakke frem disse buksene igjen når temperaturen øker litt mot våren. De er helt amazing å gjøre yoga i også. :)

Det ble SOMMER! Herregud, så herlig å se denne videoen! Laget den med en jente som heter kajsals @ Instagram, og jeg ble inspirert til å bli bedre på video. Jeg har veldig kontroll på foto, men finner det litt krevende å redigere kule videoer. Vulkan var et av mine favoritt-steder å trene trapper før, jeg bodde jo rett ved :) Her begynte jeg å få litt ordentlige treningsklær i garderoben min, det var stas! Jeg har fått så stor kjærlighet for PUMA dette året, her viser jeg frem Puma Defy – skoene jeg fortsatt bruker i dag på trening.

Puma Defy sko HER

Vi dro til Amsterdam for å møte en kunde! Sykt koselig tur, helt i starten av sommeren.

Topp HER

Jeg lagde min første unboxing-video!!

Genser HER, solbriller (samme i hvit) HER, jakke HER

Tote bag med tekst på HER

Topp HER, tights HER

Sommeeeeer i LOUDS! Løpeturer langs Akerselva på kveldstid helt alene som kommer til å bli husket for alltid.
Topp HER, tights er utsolgt

Det ble høst, jeg og Madde hadde verdens fineste dag på kafé i Prinsens gate. Det er alltid den ene kaféturen på sommerhellet at du sitter med solstrålene i ansiktet og du vet at det blir lenge til neste gang du sitter sånn her. Dette var en av de dagene.

Tights HER, genser HER

Denne tightsen fra PUMA kommer jeg til å huske som en del av høsten 2018 for alltid. Det er VERDENS beste tights som har gitt meg så utrolig mye glede i yoga, trening og ikke minst til hverdags.

Tights HER

Tights HER, hettejakke HER

Topp HER, tights HER

Jeg har BLITT så glad i disse treningsklærne mine fra Puma og Calvin Klein Performance!! Klær i helt fantastisk kvalitet, som får deg til å føle deg ekstra fresh på trening

Her er en video med 15 treningsøvelser jeg gjør hjemme!

Hettegenser HER, jeans HER

Og så tok jeg juleferie i min nye digge svarte hettegenser fra Tommy Jeans. Som jeg har på meg i skrivende stund. Haha. Mange har spurt meg om størrelse i denne, jeg har den i S og den sitter helt perfekt. Den er ikke for posete, samtidig som den sitter litt løst. Elsker den!! For et år! Tusen takk LOUDS, for denne fantastiske reisen i 2018 <3

Mye av klærne i dette innlegget finner dere HER, som er en samlet side på LOUDS med alle mine favoritter. Sjekk ut!

I dag føltes det som å våkne opp i en ny leilighet. Gleden over spisebordet ser ut til å skulle vare en god stund; jeg hopper og tripper litt rundt her for meg selv, hver gang jeg åpner ytterdøra og kommer inn i gangen, med utsikt til stuen, kribler det litt i meg, det er uvant at stuen er så romslig, at det ikke står en stor seng midt i den. Mitt hjem. Nå begynner det å se ut slik jeg hadde sett for meg, det begynner å ligne bildet jeg har hatt i hodet en stund.

Pappa ga meg radio til jul, både til meg og Håkon, jeg ble så glad for gaven at jeg ble sittende å prate om det hele julekvelden: for en fantastisk gave. DAB-radio, et slags selskap, du kan fortsatt være inne i huset ditt og få med deg hva som skjer utenfor. I dag er det sol og stille ute, himmelen er fortsatt blå! Se på klokka! Det fikk meg til å tenke på noe jeg ikke har tenkt på på lenge; jeg har vært så opphengt i julen og de magiske julelysene på balkongene på St. Hanshaugen som lyser opp hele nabolaget at jeg har helt glemt at det en dag skal bli juli og glohett, at vi skal hoppe i sjøen igjen og jeg skal bruke sommerkjolene mine som jeg pent ryddet i i går. Det gjorde godt å tenke på igjen, at jeg ikke alltid skal pakke meg selv inn i ull og at vi skal sitte på balkongen til sent. Iiiiih, jeg trengte den litt, den varme tanken på at sommerparadiset kommer igjen. Nå kjenner jeg at det er mye som kommer til å endre seg i livet mitt i 2019, så jeg er litt spent, på hvordan alt ser ut en sen sommerkveld i juli. Herregud!!!! Jeg føler aldri at livet mitt har vært så uforutsigbart som nå, men på en bra måte. Sånn er det jo å være 21, med verden under beina.

Så, hvordan skal dere feire nyttårsaften i morgen? Jeg og Helene dropper den tradisjonelle feiringen i år og har bestemt oss for å lage middag sammen og se film. Kanskje ta et glass vin om jeg vil det, pynte meg litt, men jeg vil ikke feste, jeg og Helene har tenkt å notere en liste på: mål for 2019, ting vi kvitter oss med i 2019. Sykt morsomt! 1. januar skal jeg starte dagen med å trene og så på julelunsj på Bristol, så jeg gleder meg skikkelig!!! :)

Spisebordet på plass. Dere aner ikke hvor lettet jeg var da det var i hus i dag morges. Møtte flyttefolkene på Majorstua, en smule nervøs, det veier nok minst 100 kilo, de bærte det hele veien opp i fjerde etasje, tenk det, ren arbeidskraft. Mens jeg står i støvletter og krøller i håret, litt ubrukelig, ser på dem, sier «tusen takk» og føler meg jentete. Jeg fikser det meste selv, men noen ganger er jeg takknemlig for at vi har menn, det samme tenker kanskje menn også om oss også av og til; tenk om damer ikke fantes.

Arbeidsbord, frokostbord, kveldsbord, nattbord, kreativt bord, drikke-vin-bord, jeg har allerede spist middag rundt dette bordet utallige ganger hos Louise i 2018; nå er det mitt, jeg har arvet det av dem, for et befriende konsept, å ikke kjøpe noe nytt; man bare rullerer på det som allerede finnes. Jeg fikk det for en billig pris, kjæresten hennes har laget det, jeg elsker dette bordet, det passer helt perfekt inn med de beige veggene og gulvet i tre. I dag har jeg fått meg soverom, det er veldig rart etter alle disse månedene, et eget rom for soving, nå mangler jeg sofa, bokhylle, klesskap, så er det meste på plass. 2019 blir reisende, jeg skal ut i verden, bort fra min trygge havn, ut av komfortsonen, lage ny komfortsone i en helt ny by; jeg trenger å ha et ordentlig sted å komme hjem til, møbler, et spisebord, nå blir det godt å komme hjem.

Det tar lang tid å flytte inn i en leilighet har jeg lært. Alt er kroppsarbeid: du skal ta på deg sko og klær, gå til butikken, kjøpe det du skal ha, kanskje du trenger noen skruer, du går til Jernia og kjøper skruer, bærer alt hjem; opp trappen, opp alle fire trappene; det er en lang prosess. Og jeg liker det, at alt tar litt tid, jeg kommer virkelig til å huske alle disse gåturene fra St. Hanshaugen og nedover mot sentrum og retur, for å ikke snakke om alle plantene jeg har bært fra Kiellands og hjemover langs Waldemar Thranes gate. Nå har to av dem dødd og jeg trenger to nye. Kanskje søndag er dagen for det.

Jeg savner Førde allerede. Mamma, pappa, Håkon, Ingeborg, det var helt ærlig litt ensomt og vondt og sårt å sette seg på bussen, si ha det, og det er vel kanskje akkurat sånn det skal være når noe er bra. Pappa følte jeg hadde blitt mer balansert sa mamma til meg på telefonen i dag, haha, det gjorde meg skikkelig glad. Hverdagen kommer fortere enn man aner, og det er egentlig litt deilig å være i denne vakum-boblen i Oslo akkurat nå i romjulen; man har tid til å gjøre de tingene man ellers ikke har tid til. Som å sortere klesskapet, tegne i tegneblokken, kjøpe skrujern på Jernia, rydde loftet.

Hele juleferien er dekket i tåke, skodde, tynne skyer, skyer du nesten kan se gjennom, hele nabolaget har en eneste stor sky over seg, den ligger lavt, den er tynn; den ligger som et slør rundt fjellene. Jeg kunne aldri lagt det så pent, naturen har gjort det, det er fredag og jeg skal hjem, jeg er ute og går min siste tur. Brune boots i lær, nyvaskede jeans, den sitter alltid litt strammere da, duskregn, man lærer seg til å leve med duskregn når man bor på Vestlandet. Huset sover, de andre husene sover, jeg er trøtt men jeg vil gå, så det er nettopp det det gjør. Himmelen er ikke svart lenger, det begynner å lysne, men det er fortsatt svart ute; jeg ser rundt meg og lurer på hvor mørket kommer fra når det ikke kommer fra himmelen.

Hm. Juleferie har vært fantastisk, helt ærlig, mer fantastisk enn noen gang, jeg er så glad i familien min. Desto eldre man blir desto mer takknemlig blir man for alt arbeidet de har gjort for deg; de har skapt deg, tross alt. De har trillet meg i barnevogn, lært meg å gå, lært meg å gå langt opp på store fjell, de har lært meg kunsten å ikke klage på disse fjellene, de har lært meg å prate, vi prater ganske likt alle mann, spesielt jeg og broren min; jeg merket det nå i ferien. Glosene er helt like, vi er sinna på samme måte, oppspilt på samme måte. Jeg har gått i ullbukser, spist jule-pålegg, drukket Solo og julebrus, noen glass vin, lest ferdig en bok, tatt meg en lur på sofaen, gjort akkurat det jeg har følt for, jøss, jeg var mer sliten enn jeg trodde, det føles som at jeg kom hjem i grevens tid før kroppen kanskje sa litt stopp. Så jeg har ligget på sofaen og pappa har ligget på den ved siden av, begge to slapper av, vi slapper av sammen, det er deilig å være hjemme, det er deilig at 2018 er over og jeg sitter med en følelse av at 2019 kommer til å vise meg noe helt nytt. Jeg gleder meg, jeg er spent; men det føles litt som om jeg setter meg i en stor berg- og dalbane og at noen roper: klamre deg fast, nå.