Pust inn, pust ut. Føl på de gode følelsene. Elsk. Elsk mye. Livet vil aldri «bare være bra», men jeg har lært en ting, og det er at ting man ikke kan kontrollere ikke er verdt å stresse over. Slutt å bekymre deg for ting som ikke kan gjøres noe med. Livet er seriøst altfor kort, jeg innså det sånn ordentlig her om dagen da en voksen dame spurte om alderen min og svarte «du er heldig.. du som har hele livet fremfor deg. en ung sjel». Plutselig er vi voksne og angrer på at vi brukte de BESTE årene i våre liv da vi var ungdommer – til å stresse. Stresse over dårlig selvtillit, at vi ikke er bra nok, at vi ikke er populære nok, at ikke alle liker oss. FUCK det. Hør på deilig musikk, omring deg av de menneskene som gir deg en god følelse, bestill en spontantur til en by du alltid har hatt lyst å besøke, klipp den panneluggen du alltid har ønsket deg, dra på den festen du har så lyst til og dans natten lang selv om du skal på jobb tidlig dagen etter, bare… LEV. For en gangs skyld. Shit, jeg bare fikk en skikkelig følelse av at livet løper fra oss at vi må nyte det mens vi kan. Prøv å kjenne på de gode følelsene så mye du kan, kjære deg. For livet har så mye vakkert å by på om vi bare åpner oss Xx

(Jeg LEVER FOR DISSE BOOTSENE!! Fader for et røverkjøp!!! Jeg blir GLAD av å ta dem på meg om morgenen, liksom… Hahahah)

​

Så var man hjemme i Norge igjen! Jeg var egentlig helt død da jeg kom hjem sent i går kveld, men så var jeg så glad for å være tilbake i leiligheten at jeg ikke ville gå og legge meg med en gang. Haha, SNAKK om å være hjemmekjær. Jeg fikk plutselig superkrefter, så jeg ryddet hele redet, tok verdens deiligste dusj og laget meg en helt nydelig kremet spaghetti. Både glutenfri, laktosefri OG lavfodmap. Hallelujah! Og så laget jeg den drinken jeg hadde cravet hele dagen, plutselig satt jeg der klokka 03:00 med live-musikk av John Mayer og koste meg glugg ihjel. Jeg elsker å nørde på pc’en til langt på natt, bare gjøre mine greier. Se på tilfeldige videoer på YouTube, blogge litt, lese rare artikler, se en halv dokumentar… ja, jeg er veldig flinkt til å gjøre flere ting halvveis. Muligens min dårligste egenskap. Haha. Men i går var koselig!

I dag har jeg og Fabian gått rundt i det nydelige været i byen, og jeg har fått kjøpt meg masse fint kjøkkenutstyr. Jeg har blitt så opptatt av BRA kjøkkenutstyr! Det gjør matlagingen ikke bare bedre, men også mye koseligere. Så nå er skuffene fylt opp med keramikk-former, redskaper til å lage drinks (herregud… jeg er blitt smålig obsessed. Drinks er SÅ gøy! Kanskje jeg skal starte min egen bar?!), panner i jern og såå… det eneste jeg mangler er tallerken. Vil helst ha det i tre… Hm. Jeg får bare holde øynene oppe.

Sola skinner i dag og det er heeeeelt fantastisk! Nå er jeg endelig hjemme etter en lang dag, kjenner det skal bli godt å slappe av resten av kvelden for å hente inn kreftene igjen ♥

Trafikklysene blinker, klokka er 23:41, gatene er fulle av mennesker. Alle rundt meg skal et sted, jeg aner ikke hvor. Jeg står i alle fall her, midt ved et veikryss, og kanskje folk lurer på hvor jeg skal. For jeg ser muligens litt fortapt ut, selv om sannheten egentlig bare er så enkel at byen sluker sinnet mitt, den leier hånden min inn i et eventyr som viser seg å være ekte. Du vet, med magi, glitter og vakre lys overalt. Paris, vakre Paris. Du gjør noe med meg. «Elsker du meg?», hvorfor spørre når du vet svaret. Du ser det på øynene, enten glitrer de eller så gjør de det ikke. Aldri spør noen om de elsker deg. Tanken på at jeg helt sikkert løper rundt i akkurat disse gatene innen et par år, med en helt annen historie og en helt annen agenda, fascinerer meg. Kanskje jeg er rar som tenker sånn… Men jeg liker det. For vel, jeg har vært noen steder rundt om i Oslo by for lenge siden, helt uviten om at vi to skulle stå akkurat der, eksakt samme sted, 1 år senere klokka 02:00 en sen høstkveld og kysse. Med armene dine rundt meg. Lite visste jeg om det, for akkurat et år siden da jeg passerte den gaten, akkurat det stedet. Uviten om hvem du i det hele tatt var. For jeg visste jo ikke hvem du var. Jeg vet jeg har en historie å bygge i Paris, jeg bare vet det. Og jeg elsker det faktum at jeg ikke har peiling på hva jeg har fremfor meg. For morgendagen? Den finnes ikke. Alt som eksisterer er akkurat nå. Og det er alt jeg vet. Bilene tuter, jeg glemmer helt at jeg står midt i trafikken og at klokka er over midnatt. Shit, jeg tror jeg drømte meg bort, mitt i et veikryss.

JAKKE FRA JOFAMA, SKO FRA FRETEX, GENSER FRA H&M, BUKSE FRA GESTUZ

GO OOOFF! Siste dagen i Paris må så klart bestå av et sjukt fett antrekk. Jeg våknet opp til fuglekvitter og sol inn vinduet, like klisjé som det høres ut som, yup. Følte jeg var i en fransk film der jeg stod med en kopp kaffe i morgenkåpen min med den vakreste utsikten jeg har sett på lenge ut fra balkongen. Det var faktisk så vakkert at jeg kunne begynt å gråte. «The Paris Depression» er i alle fall ikke noe jeg har blitt utsatt for, til tross for at jeg har hatt ganske høye forventninger til byen hele livet mitt. Gleder meg til neste gang allerede!

Nå er jeg på flyplassen. For første gang i livshistorien min har jeg god tid (!), så jeg sitter her og redigerer bilder mens jeg hører på podcast. Å ha god tid er undervurdert. Selv om jeg gjerne skulle dratt fra byen 30 min senere slik at jeg kunne tatt en drink på restauranten på hjørnet der jeg bodde, bare for å… feire et fint opphold. Hehe.

WITH MY AGENT BEFORE A MEETING

Bare en miks av bilder fra gårsdagen. Fader, Paris er vakkert på denne tiden av året. Sikkert like vakkert det er om vinteren når snøen danderer hele byen, og om våren når alt blomstrer og våkner til live. Jeg gikk mye rundt i går, alene. Å være alene er kanskje noe av det jeg er best til, men går jeg for lenge uten å prate blir jeg litt smågal, så det ender opp med at jeg blir skikkelig søkende og begynner å prate med ukjente mennesker så fort anledningen byr seg. I taxien, på butikken, på gata. Det er utrolig mange som kommer bort til meg og spør om veibeskrivelse, forresten?! Tar det som et kompliment at jeg ikke ser ut som en turist, haha…