Shoes from Simmishoes

Jeg.får.ikke.nok.av.sko! Sko-garderoben min har virkelig begynt å fylle seg opp nå, eller… kan jeg i det hele tatt kalle det en garderobe? Det ligger liksom et par her og der i omtrent hele huset. Hva gjør dere på denne onsdagen? Jeg har nok en gang byttet tema og problemstilling til særemnet mitt. Haha, jeg har for mange ting jeg vil skrive om. Men mer om det senere! Nå er det jammen meg snart ferie, og det merkes på stemningen, både her hjemme og på skolen. Mens folk gleder seg er jeg heller mer sånn her «ååh nei, min siste høstferie!». For om jeg skal ha friår blir ikke ferie det samme som når man går på skole, og når jeg skal studere har man ikke høstferie om jeg ikke tar helt feil. Nei da, jo da. Jeg gleder meg så klart halvt ihjel til ferie, jeg også. Det værste med uka er over, altså cooper og borring av hull, så nå skal jeg bare cruise gjennom de to kommende dagene og dermed ta en velfortjent uke fri. Fortalte jeg dere at jeg var hos tannlegen i dag, forresten? Jeg hadde to hull og i stedet for å borre brukte tannlegen laser, og ettersom han omtalte dette som «smertefritt» tok jeg det helt cool der jeg lå i tannlege-stolen, ikke sant. Vel, folkens. Ikke til å anbefale! Selve laseren var ikke vond, men når han traff laseren i HULLET i tannen kjente det seriøst ut som om jeg skulle dø av smerte. Og det kommer fra meg som (påstår at jeg) har høy smerteterskel.

Mye på hjertet. Mye tekst. Slik får det bare bli, hehe! Nå skal jeg til byen og ta en kaffe med Vemund :-)

I dag var det duket for skoleårets første cooper-test. Cooperen har alltid vært en big deal for meg, helt siden, ungdomsskolen, så jeg kjente det litt i magen når jeg våknet i dag, ja. Selvfølgelig regnet det ute, da! Den ene dagen vi skal løpe ute så er det så klart ikke opplett, er ikke det typisk så vet ikke jeg. Anyways, i år løp jeg 2700 meter på 13 minutter. Det er 100 meter under det vi kaller 6’er-kravet på skolen min, og det er egentlig innafor for min del, selv om jeg gjeeeerne skulle løpt 2800 slik jeg gjorde i fjor.

Men så måtte jeg selvfølgelig finne ut hva jeg løp i 10. klasse! Ja ja, nerdete meg, haha. Så jeg bladde tilbake i bloggarkivet mitt og fant ut at jeg løp 3000 meter på 13:26 for tre år siden?!

Etter cooper-testen i 10. klasse, med min kjære Karro ♥

Hallo, aner dere hvor skuffa jeg ble! Jeg løp 300 meter lenger på bare 26 sekunder ekstra! Du vet den følelsen når du ser tilbake på et gammelt bilde av deg selv hvor du så mye bedre ut enn hva du gjør nå, og du føler du har forfalt? Jeg fikk den følelsen, bare med tanke på formen min. Jeg mener… hvordan!! Det er to ganger i livet mitt hvor jeg føler jeg har vært i veldig god form kondisjonsmessig, og det er sommeren til 10. klasse, og sommeren til 3. klasse. Jeg trente en del på den tiden der, men jeg er ganske sikker på at jeg har trent MYE mer kondisjon i år. Jeg har jo tross alt jogget på fjellet flere ganger i uka i månedsvis.

Nå har jeg en cooper-test igjen i hele mitt liv, og det er til våren. Da skal jeg løpe enda, enda bedre! Jeg sier ikke at resultatet mitt er dårlig, men jeg vet at jeg har potensiale til å klare mer, derfor vil jeg utnytte det potensialet mest mulig. Dessuten må jeg jo bare kille det den aller siste gangen!!

Har dere hatt cooper eller 3000 meter? Isåfall, hvordan ligger dere an?

En av venninnene mine opplevde å få et par stygge kommentarer via kommentarfeltet mitt. Dustete, teit og barnslig. Kjente det kokte litt inni meg da, ja. (Slike kommentarer blir filtrert nå forresten! Så de kommer ikke gjennom) Det ble naturligvis et samtaleemne oss i mellom. At enkelte faktisk gidder å ta seg tiden til å kommentere nedlatende om personer de ikke engang kjenner er noe jeg aldri i hele mitt liv kommer til å forstå meg på, for det er så utrolig… TEIT. Ja, teit rett og slett. Men det er en ting som muligens er enda teitere, er at vi gidder å bry oss.

Drittslenging er aldri gøy, og det burde aldri skje. Men i det siste har jeg begynt å spørre meg selv: «Påvirker det livet mitt?», for i de fleste tilfeller så gjør det ikke det. Påvirker det livet mitt at det sitter en person på andre siden av Norge og kommenterer hvor fæle bryna mine er? Eller hvor stygg sminken min er? Hvor slitt håret mitt er? Hvor taper jeg er som tror jeg er noe? Nei. Det gjør jo ikke det. Det påvirker heller ikke livet mitt om det sitter en person i Førde og slenger igjen en ufin kommentar. Om den personen er naboen min, en person jeg går forbi i gangen på skolen, foreldrene til noen jeg kjenner – det spiller ingen rolle. Livet mitt er fortsatt det samme.

Det gjelder ikke bare drittslenging på nett. Akkurat samme greia gjelder i hverdagslivet. Det er altfor ofte jeg hører folk sier sånn «men jeg er redd for hva folk vil si», eller «hva om tror ditt og datt om meg». Jeg vet det er lett å falle i den tankegangen, og jeg har vært der før i likhet med de fleste, men vi må slutte med det. For hva så? HVA så om folk prater om deg? Hva så om de tror på et rykte om deg? Jeg tenker heller, synd for dem. Om en person tror på noe «de hørte fra noen andre» og dømmer deg utifra det er de ikke verdt å bli kjent med likevel. For ga de deg sjansen? Nope.

Ta valg basert på hva du vil, uten å tenke på hva andre folk vil tenke. Jeg tror det er nettopp der mange sliter seg litt ut. Jeg mener, vi lever en gang, folkens! Gjør og si akkurat det du vil og det som gjør deg glad. Ta på deg hatt på skolen om du føler for det. Legg ut det seriøse bildet av deg på Instagram om du synes det ser bra ut, selv om du er redd for at folk skal si at du «poser for mye». Spør deg selv: «Hva så?»

Her sitter jeg og blogger og mailer frem og tilbake for øyeblikket! :-)

Hallo til dere! Denne dagen startet med en stykk super-frustrert Kristine. Du vet de dagene ingenting går din vei? Oooh, this was the day. Vi startet med matte på skolen, og jeg fikk ikke til noe som helst. Uansett hvor logiske svarene mine var stemte det ikke overens med fasiten, og jeg fikk opp error i GeoGebra uansett hva jeg trykte på. Deretter gikk det opp for meg at jeg ikke hadde funnet tema til særemne enda. Greit nok, det overlever jeg. Vel, så drar jeg på apoteket for fjerde gang for å sjekke om resepten på Isotretinoin er kommet og tenkte at NÅ, nå må den ha kommet. Det hadde den altså ikke.

MEN! Alt ordnet seg til slutt. Etter å ha kikket litt rundt i hyllene på skole-biblioteket har jeg funnet ut hva jeg vil skrive om på særemne, Isotretinoin-tablettene er i hus (jeg gikk på feil apotek, så det var grunnen) og matten? Vel, den skal jeg lære meg nå. Vi har kapitlet som handler om følger og rekker nå, og det skal tydeligvis være det vanskeligste, så jeg gleder meg til vi starter på algebra neste time – det er sååå mye gøyere!

Så dagns moral er altså at det eneste som gjelder er å være løsningsorientert :-) Forresten, til dere som går i tredje klasse; hva skal dere skrive om på særemne? Det hadde vært gøy å høre! Jeg kan fortelle om mitt tema senere, men jeg lånte i alle fall med meg Geir Lippestad sin bok «Det vi kan stå for».

I alle år har jeg hatet høst. Mørketiden er noe jeg er svært lite glad i for å si det mildt, og det har ført til at jeg gjerne har begynt å grue meg til høsten allerede FØR sommeren er i gang. Haha, ja! You heard me. Med tiden har jeg funnet ut at denne negative holdningen ikke hjelper meg noen vei, faktisk tvert imot. Høsten varer i tre måneder hvert år, og den kommer enten jeg vil eller ei, så her gjelder det bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Høsten er jo faktisk utrolig vakker! De deilige fargene og den skarpe lufta går jo bare ikke an å ikke like, eller hva? Vi har hatt sommer og fint vær lenge nå, så jeg kjenner helt ærlig at mørke kvelder, varme supper og store gensere skal bli ganske så deilig. Høsten gir meg en slags ro innvendig, man går liksom ikke rundt og kaver slik som man bestandig gjør om sommeren. Så høst, du er herved velkommen!

Her kommer 12 grunner til å like høsten!

Kakao med krem og marshmallows

Store gensere og boots

Å kunne krølle seg sammen i sofaen med teppe mens man snurrer en film – med den beste samvittighet!

Man slipper å konstant måtte stresse med å utnytte det fine været slik man gjør om sommeren

Å kunne varme seg fremfor peisen mens flammene knitrer

Roen. Om sommeren er programmet tett for de fleste, mens høsten gjør folk mer avslappet og man har gjerne ikke like hektiske dager

Sesongstart på en rekke serier

Nedtelling til den beste tiden på året: jul

Supper og gryteretter

Venninnekveldene!

Bedre nattesøvn på grunn av mørket

Det er billigere å reise! Dersom du er eventyrlysten og har lyst på storbyferie md kjæresten eller en venninne, er høsten tiden for nettopp det

Har dere noe mer dere vil legge til? Isåfall, skrik ut, jeg vil gjerne høre!